Mia Hundvin til Nordstrand

Spiller håndball i hovedstaden.

- I hodet mitt hadde jeg lagt opp. Men da denne muligheten dukket opp, hadde jeg lyst til å prøve det. Faktisk kan jeg ikke huske sist jeg var så motivert som nå, sier Mia Hundvin til Dagbladet etter at hun ble presentert som ny Nordstrand-spiller på en pressekonferanse i går ettermiddag.

- Etter å ha spilt håndball i 20 år ligger det vel latent i kroppen, smiler hun.

Muligheten for den overraskende overgangen åpnet seg da danske Aalborg - klubben Mia egentlig har to år igjen av sin kontrakt med - gikk med på å fristille Norges største håndballprofil.

Likevel er det med skrekkblandet fryd Mia Hundvin nå gjør comeback som klubbspiller. Hennes landslags-nei er fortsatt på nei-siden.

Traumatiske drømmer

Mammaen til ni uker gamle Teo har ikke tenkt å gape over for mye. Derfor er også jobb og videre studier droppet. Nordstrand og Teo fyller mer enn nok av tida.

- Teo er en grei kar, og lett å like for meg. Så er ikke jeg den som klager mest, heller. Jeg vet at det er hardt arbeid å være mamma, og også den rollen går bedre og bedre. Alt handler om prioriteringer og planlegging, smiler hun.

Som storstjerne vet hun at forventningene til henne vil bli store. Vi snakker om en kantspiller som scoret over 100 mål i snitt de tre hele sesongene hun spilte i Danmark.

- Jeg må innrømme at jeg går til dette med skrekkblandet fryd. Jeg har hatt traumatiske drømmer hvor jeg ikke engang klarer å knytte lissene på håndballskoene. Men jeg legger alltid størst press på meg selv, og jeg hadde ikke gjort dette om jeg ikke hadde trodd det skulle gå bra. Det er ikke helt som å hoppe etter Wirkola, smiler Mia Hundvin.

Men hun er kjapt frampå med å påpeke at hun - naturligvis - er et stykke unna sitt beste nivå.

«Litt bjelleklang»

- Ingen må forvente at jeg er i toppslag i august. De viktigste kampene begynner først i januar, så jeg har god tid til å bygge meg opp. Jeg er ikke blitt så tjukk, så jeg har vel vært heldig med graviditeten. Men jeg merker at det er «litt bjelleklang» i kroppen når jeg løper. Jeg kan fortsatt skru en ball. Det har jeg prøvd på i hagen, flirer Mia.

Selv om Nordstrand blir hennes eneste jobb det neste året måtte hun betydelig ned i lønn for at overgangen skulle bli et faktum.

- Vi er blitt enige om en avtale, som er fair for alle parter, sier Nordstrands sportslige leder, Trygve Nielsen.

- Det ville ikke vært fair å kreve det samme som jeg hadde i Danmark. Den biten var veldig grei, sier Mia.

Aldri si aldri

Overgangen fra København til Oslo og Bygdøy har godt bra.

- Fortsatt savner jeg København litt av og til, men det går bedre og bedre her i Oslo. Man bruker gjerne litt tid til å venne seg til en ny by, men det er sikkert noen snille folk her også, smiler Mia Hundvin.

Hun hadde tilbud fra danske, tyske og andre norske klubber. Men syntes valget var enkelt.

- Jeg har tidligere spilt i en annen, ikke navngitt klubb, i Norge, og reiste derfra med blandede følelser. Den gangen sa jeg at jeg aldri ville spille håndball i Norge igjen. Men man skal visst aldri si aldri ... Når jeg først skulle returnere til Norge var Oslo et helt naturlig valg. Bergen ville blitt en for liten by, sier Mia Hundvin.

SMILER PÅ NORDSTRAND: Mia Hundvin gjør comeback etter fødselen og blir garantert en attraksjon.