Mikas hoppdrøm

På 0,3 sekunder hver skal hopperne i kveld oppfylle Mikas drøm om OL-gull.

PRAGELATO (Dagbladet.no): Selvsagt er det laggullet hopptrener Mika Kojonkovski ønsker seg aller mest. For mange av oss virker laghopping som en konstruksjon for å dra enda en konkurranse ut av hoppmesterskap som før bare hadde to øvelser, en konstruksjon uten logikk.

Tilsynelatende er det ikke så mye sammenheng mellom utøverne i en idrett der du er alene om det meste i de avgjørende 0,3 sekundene det tar å satse på hoppkanten.

Men Mika ser en sammenheng i alt.

DET ER derfor han står fram som den store norske treneren i disse lekene, i god tid før han får se om drømmen holder.

Brister den, fortsetter han bare å jobbe.

Den kontrollerte finnnen er ikke typen som ser flust med tilfeldigheter på veien mot å oppfylle målene sine. Han ser helst etter løsninger.

MENS du venter på laghoppingen, kan du bli med på noen av disse løsningene. Mange av dem skal finnes i løpet av de 0,3 sekundene hopperne bruker på satsen.

Mika har mye han vil at gutta sine skal gjennomføre i disse tiendedelene. Sånn forklarer han hva som skal skje:

DRØMMER OM MER GULL I BAKKEN: Mika Kojonkoski jubler sammen med gullvinner Bystøl og bronsevinner Ljøkelsøy. I kveld vil han gjerne ha med Ingebrigtsen og Romøren opp på seierspallen. Foto: Scanpix
DRØMMER OM MER GULL I BAKKEN: Mika Kojonkoski jubler sammen med gullvinner Bystøl og bronsevinner Ljøkelsøy. I kveld vil han gjerne ha med Ingebrigtsen og Romøren opp på seierspallen. Foto: Scanpix Vis mer

- Poenget med hoppsatsen er å skaffe kroppens tyngdepunkt en vertikal akselerasjon, samtidig som hopperen beholder den horisontale hastigheten som er opparbeidet i tilløpet.

- Den vertikale akselerasjonen bestemmes av hvor stor kraftimpuls hopperen klarer å utvikle mot hoppet. Denne impulsen er gitt som en integral av den utviklede kraften over tiden.

- I tillegg til dette må hopperen initiere en liten rotasjonsimpuls for å komme i en gunstig flyposisjon uten for stort fartstap.

OM DU ennå synes Bjørn Einar Romøren er i kuleste laget bak nattbrillene til å oppfylle alle prototyper på norske idrettshelter, gir en slik liten smak på Mikas hoppfilosofi i hvert fall et hint om at gutta på finnens lag må følge med i timen.

Skjønt han venter ikke at de skal få med seg alt på 0,3 sekunder:

- Just print it out, sier Mika, og mener med det at satsbevegelsene skal være så automatiske at de kommer av seg selv.

DET ER et par tekniske prinsipper han vil se igjen på den printen.

På vei ned tilløpet bort til skriveren gjelder det å ha balanse på hel fot. Tyngdepunktet skal være midt under foten eller litt foran for å få maksimal fart.

Retningen på selve tråkket bør være mest mulig ned i hoppet; fordi som Mika så greit forklarer det:

- Det er bare de vertikale kreftene som gir kroppen vertikal akselerasjon.

Og nå som du sikkert har fått med deg at selve satsen fortsatt bare tar 0,3 sekunder, er det til å skjønne at en motbevegelse før satsen ikke er hensiktsmessig. De rekker det ikke.

GODE HOPPERE må ha evnen til å utvikle kraft hurtig.

Mika stresser at en skihopper i utgangspunktet er sterk nok. Det er selve nervesystemets fyring av musklelen som skal utvikles. Derfor må veien til mer kraft gå gjennom treningsøkt etter treningsøkt med full motivasjon, konsentrasjon og innsats.

OG DA er vi likevel tilbake til lagtenkningen hans. Ikke som mange enkelthopp som ganske tilfeldig legges sammen en februarkveld i en fjellkløft kalt Pragelato, men som en gjeng som har løftet hverandre fram på treningene til et hopplag den gamle hoppnasjonen Norge knapt har sett maken til.

Mika Kojonkovski har samlet, lært og formet denne gjengen.

Da kan han godt drømme om laggull i kveld.