Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
DENNE måneden har Idrettsforbundet kjørt en kampanje for å øke bevisstheten om varsling i hver eneste klubb landet rundt. Det er flott. Som Norges største frivillige folkebevegelse med imponerende oppslutning fra barn og unge, speiler idretten all menneskelig svakhet. Også misbruk av makt og tillit.
Derfor har norsk idrett et spesielt ansvar for å ha et bredt varslingssystem som virkelig beskytter mot overgrep.
Det som ikke er fullt så flott, er den mulige bruken av varsling som våpen i den interne maktkampen helt på toppen av idrettsbevegelsen:
- To ganger de siste åra har nøkkelpersoner i sentraladministrasjonen i Oslo varslet om brudd hos Idrettsforbundets egne styremedlemmer.
En slik samarbeidstone mellom deler av styret og ledere i administrasjonen er knapt noe sunnhetstegn for en folkebevegelse.
I verste fall kan det også være et skjult angrep på idrettsdemokratiet. Disse to styremedlemmene er jo blitt valgt av medlemmene for å ta vare på idrettens verdigrunnlag.
Det gjør en slik varsling fra idrettsbevegelsens nasjonalt ansatte mot den politiske ledelsen, mildt sagt spesiell.
BEGGE varslene går på tonen i kommunikasjonen mellom de to styremedlemmene og nøkkelpersoner i bevegelsens nasjonale administrasjon som jobber i Idrettens Hus tett ved Ullevaal Stadion.
Her er det altså i utgangspunktet liten eller ingen sammenheng med kjernen i idrettens satsing på å få til et fungerende varslingssystem:
- At alle skal få leke trygt Norge rundt i de 9454 lokale klubbene.
Det er nettopp derfor Idrettsforbundets nye varslingsportal er så konkret rettet mot de vanskelige sakene på grasrota:
- Jeg vil varsle, står det først på denne portalen. Og så klikker du, og får vite hvordan.
- Jeg skal hjelpe en som varsler, er overskriften på den andre knappen, og så kommer den hjelpen.
- Jeg skal håndtere et varsel, er den siste direkte nettfunksjonen til nytte for trenere og ledere i lokalklubben din for å hindre overgrep blant idrettens nær to millioner medlemmer.
Men nå er det altså toppledelsen selv som tilsynelatende trenger hjelp til å håndtere hvordan de opptrer mot hverandre.
Varsler: Opprør i Kampsportforbundet
BARE advokatregningene på hver side av denne striden har på et par måneder med internt konflikt blant de fremste lederne, vokst til et tilnærmet millionbeløp. Den regningen påfører toppledelsen en idrettsbevegelse som bare for et par måneder siden klaget over økonomiske kutt.
Det pikante i denne varslingen kom nylig opp som siste punkt på den faste pressekonferansen etter hvert styremøte i Norges Idrettsforbund.
Der tok det ikke lang tid før idrettens medierådgiver stoppet TV2s gode spørsmål til idrettspresident Berit Kjøll om hvilke habilitetsutfordringer som ligger i det at det nyeste varselet er knyttet opp til en videosamtale der hun var det eneste vitnet til hva som ble sagt mellom styremedlemmet og varsleren.
Den utfordringen måtte i stedet Idrettsforbundets innleide advokat svare på.
- Vi kan ikke være naive og tro at det ikke foregår overgrep i norsk idrett
MEN i dette varselet ligger det et prinsipielt problem utenfor jussen:
- For hvordan vil en slik overraskende bruk av idrettens varslingssystem påvirke det videre arbeidet til styret i Norges Idrettsforbund?
Dette styrets oppgave er jo nettopp å sikre at administrasjonen følger opp de politiske vedtakene som blir gjort. Altså ha en kontrollfunksjon i forhold til de ansatte.
Vil da en gjentatt bruk av varsling og påfølgende nødvendig hemmelighold, svekke den demokratiske styringa av norsk idrett?
AKKURAT det er heretter nødt til å bli et rent teoretisk spørsmål:
- I praksis går det ikke an å styre den norske idrettsbevegelsen uten å løse samarbeidet internt i toppledelsen på en klokere måte.
Det er vanskelig å tenke seg at idrettspresident Berit Kjøll eller generalsekretær Nils Einar Aas har visst om dette siste varselet på forhånd. Da måtte de ha stoppet det.
Idrettens retningslinjer er tydelige på hva som ikke regnes som grunnlag for et varsel:
- Misnøye med eller uenighet rundt beslutninger og vedtak som er fattet i tråd med idrettens regelverk.
I disse varslingssakene er utgangspunktet nettopp politisk uenighet. De to styremedlemmene har kjempet med enkelte ledere i administrasjonen for de verdiene de er valgt på.
Idrettsleder tiltalt for overgrep mot barn
OM de påvarslete styremedlemmene for anledningen rent verbalt har kjempet for hardt, får vi ikke vite. Det ligger i varslingssystemets natur, og må være der for å ta vare på de som trenger det.
Men nettopp for å beskytte dette viktige systemet for et tryggere lekesamfunn, må idrettstoppenes egen maktkamp holdes utenfor.
Sittende idrettspresident Berit Kjøll er allerede blitt utfordret av styremedlem Zaineb Al-Samarai før det neste presidentvalget på Idrettstinget i Bergen 4.juni. Foreløpig sliter idrettens valgkomite med å bestemme seg for hvem av de to den skal støtte.
AT utfordreren bare er 35 år, er visst uvant for enkelte i komiteen. Norsk idrett har tradisjon for godt voksne ledere.
Det får så være. Hverken lav eller høy alder på sjefen er så mye å diskutere.
Det viktigste for idrettsbevegelsen blir uansett å sikre et lederskap som finner andre samarbeidsformer enn den interne praten som ender som varsling.
