- Mindre doping i langrenn

Endelig noe å glede seg over for de som har mistet troen på langrennssporten. Nyvalgt leder i FIS' medisinske kommisjon, professor Bengt Saltin fra Sverige, mener å kunne dokumentere at dopingkulturen er på retur.

På Idrettens Etikkseminar i Oslo i går fikk 500 deltakere høre toppledere i norsk idrett snakke om hvorvidt ærlighet varer lengst. Doping i langrenn ble et gjennomgående tema. Fra kontoret sitt på Rigshospitalet i København, kommer Bengt Saltin med gode nyheter.

- Utviklingen har snudd. I fjor var det helt klart reinere enn før. I kommende sesong bør det definitivt bli enda mindre doping, sier Saltin til Dagbladet.

Den anerkjente forskeren bygger dette på utviklingen i langrennsløpernes blodverdier. Disse økte ifølge Saltin jevnt og trutt fra slutten av 80-tallet.

- Men verdiene begynte å snu blant eliteløperne i fjor, sier Saltin.

Ifølge Saltin lå gjennomsnittsverdiene blant menn i 1999/2000-sesongen på 16,6 gram røde blodlegemer per 100 milliliter blod (lovlig 17,5). I fjor var nivået nede på 15,1. Normalbefolkningen har 14,8.

Kvinneløpernes nivå lå på 13,9 (lovlig 16,0) - lavere enn normalbefolkningens 14,1!

Mistenker fem prosent

- Jeg tror vi kan si at gjennomsnittsverdiene er tilbake på samme nivå som før EPO for alvor kom inn i idretten. Fortsatt har mellom fire og fem prosent av løperne uregelmessige verdier, men dette er ikke så mye som før. De som protesterer, sier at fallet skyldes at løperne har blitt flinkere til å spe ut blodet, men jeg mener at vi har god kontroll på dette også, sier Saltin til Dagbladet.

Målet denne sesongen er å få antall mistenkte ned til under én prosent.

Paradoksalt nok kom altså vendepunktet samme år som Johann Mühlegg, Larissa Lazutina og Olga Danilova sto for den største skandalen i skiidrettens historie da de ble dopingavslørt under OL.

- Langrennssporten har blitt ærligere. Og vi har nå så mye materiale at vi kontinuerlig kan overvåke de som har høye verdier. Vi vet hvor de bør ligge, og vet hvem som tidligere har prøvd å manipulere, sier Saltin.

Færre søker blodpass

Saltin registrerer også tilfreds at færre løpere nå forsøker å skaffe seg såkalte «blodsertifikat» ved å argumentere for at de har naturlig høye blodverdier. I fjor søkte 17 løpere om dispensasjon for blodverdigrensene. Bare en søknad ble innvilget.

- I år søkte sju. Vi har innvilget tre av søknadene, sier Saltin, som ikke vil ut med navn eller nasjoner.

Ifølge den norske langrennslegen Jon Fjellheim har ingen norske løpere søkt.

Nye midler kommer

Tross all optimismen har Saltin to bekymringer. Dynepo (kunstig EPO framstilt fra menneskelige cellelinjer, omtalt av Dagbladet allerede 5. juli) og hb-substitute er nye legemidler som med liten risiko kan misbrukes av juksemakere innen utholdenhetsidrett.

- Dynepo kan ikke avsløres med urinprøver. Hb-substitute er et produkt der hemoglobinet tas ut av de røde blodlegemene i kublod. Så behandles det kjemisk slik at det beholder evnen til å binde oksygen. Dette har tidligere blitt brukt til å operere dyr, særlig hunder, men ble brukt med hell på mennesker i USA i fjor, sier Saltin.

Det finnes ikke testmetoder for å avsløre Hb-substitute, men FIS og Wada samarbeider med produsentene for å utvikle metoder som gjør det mulig å ta misbrukere av disse midlene på slutten av kommende sesong.

VIL FRIKJENNES: Larissa Lazutina.
VIL FRIKJENNES: Johann Mühlegg.