Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Mini-skatt gir maksi-utbytte

Idrettsfolk er like spreke som næringslivstopper i finans- akrobatikk. Dagbladet kjenner til flere idrettskjendiser som skaffer seg store skattefordeler ved å ta ut aksjeutbytte i steden for lønn i sine egne selskaper.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For personer med store inntekter fra næringsvirksomhet er det mye å tjene på å få inntektene skattlagt som kapitalinntekt i et selskap i stedet for som arbeidsinntekt. Grunnen er den såkalte delingsmodellen som ble innført med skattereformen i 1992. Men mange, som for eksempel Jahn Ivar Mini Jakobsen, kommer seg unna delingsmodellen ved at en passiv eier står med minst en tredjedel av selskapet. Tas pengene ut i lønn, forsvinner rundt halvparten i skatt. Tas de ut som aksjeutbytte, slipper man langt billigere: Selskapets overskudd beskattes med 28 prosent, og før 4. september i fjor var dette eneste beskatning på denne typen kapitalinntekter. Nå må man i tillegg betale 11 prosent skatt når man tar ut utbytte i selskapet, men skattefordelen er likevel enorm.

Av Dagbladets oversikt går det fram at flere idrettskjendiser tok ut store beløp i utbytte før utbyttebeskatningen ble innført i fjor.

Risikerer straff

Skattedirektoratet er klar over at enkelte eiere som jobber aktivt i et selskap velger å ta ut utbytte framfor lønn. Dette er lovlig i noen tilfeller. I andre tilfeller kan dette bli vurdert som ulovlig.

- Dersom selskapet går klar av delingsmodellen, risikerer aksjonæren at utbyttet blir omklassifisert til lønn etter at vi har gjort vår vurdering. Hvis aksjonæren har jobbet aktivt for selskapet, vil det være nærliggende å knytte en utbetaling til arbeidsinnsatsen og behandle denne som lønn. Jeg ønsker ikke å si noe konkret om idrettsfolk, men slike tiltak blir jevnlig iverksatt mot næringsdrivende.

- De risikerer tilleggsbeskatning og i verste fall straff, sier spesialutreder Kristian Kvamme i Skattedirektoratet.

Skatteeksperten mener dagens regelverk åpner for at næringsdrivende kan gjøre tilpasninger det kan være vanskelig å ta standpunkt til.

- Politikerne er klar over at de store forskjellene i skattesatser på kapital- og lønnsinntekter fører til at næringsdrivende innretter seg deretter. Til høsten er det varslet et nytt lovforslag som vi håper skal redusere satsforskjellene, sier Kvamme til Dagbladet.

Vil avsløre

Skattedirektoratet er på vakt overfor næringsdrivende som tok ut aksjeutbytte i selskapet i tida før utbytteskatten på 11 prosent ble innført.

- En mulighet er å avdekke de som tok ut utbytte etter 4. september i fjor, men som hevder pengene ble tatt ut før 4. september, sier skatteutrederen.

Flere av idrettskjendisene i Dagbladets oversikt opererer også med svært høye driftskostnader for selskapene sine.

- Generelt sett er ikke størrelsen på driftskostnadene avgjørende, så lenge de er tilknyttet virksomheten. Men dersom et selskap i år etter år har kostnader som overstiger inntektene, vil vi på sikt vurdere om selskapet kan anses å drive næringsvirksomhet, eller om andre hensyn ligger bak aktiviteten, sier Kristian Kvamme.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!