Minstemann ble størst

Når dette leses, er Eirik Verås Larsen (28) midt i et vanvittig kjør som inneholder tre OL-finaler på to dager. Lite tydet på det da han begynte å padle.

FLEKKEFJORD (Dagbladet): -  Han var litt småvokst, kanskje minstemann i klassen. Men fra første dag var han en kondisjonssterk og energisk gutt. Det at han ikke fikk så mye fra naturens side kan ha sporet ham til desto større innsats, tror Olaf Søyland. Den tidligere verdensmesteren i kajakk var trener i Flekkefjord Kajakklubb da lille Eirik begynte å padle i tiårsalderen.

På klubbhuset viser han oss et fotografi fra 1991. Der står en 15 år gammel Eirik ved siden av treneren. På den andre siden står en gutt på 14, som er betraktelig høyere enn mannen som i morgen ror for gull i Aten.

-  Mange på dette kullet ble norgesmestere i juniorklassene. Men det er så tøft å hevde seg at mange gir seg i 15-16-årsalderen. Det som er enestående med Eirik, er at han fortsatte. Han har klart å heve seg bitte litt hvert eneste år, sier Søyland.

Sterk mentalt

Treneren beskriver en ungdom som alltid var veldig nøye med treningsarbeidet. Eirik lærte seg tidlig å bli en god tekniker, og var veldig god på de lange distansene. Etter hvert har han også trent opp en imponerende muskulatur, slik at han også er i toppklasse på 500-meteren.

I dag er det to 1000-meterfinaler på rappen, i morgen konkurrer han i K500. Det sier også noe om flekkefjordingens mentale styrke.

-  Gjennom fysikken har han også bygd seg opp mentalt. Han beholder roen, det virker som om ingenting biter på ham. Slik var han også i ungdomsåra. De gangene han havnet i bakleksa, var det aldri snakk om å gi seg. Han følger programmet sitt enten han ligger først eller sist, sier Olaf Søyland.

OL-håpet tent

Utenfor klubbhuset ligger elva som renner gjennom den hvitmalte agderbyen. Her har Verås Larsen padlet att og fram utallige ganger. Ofte går turen også helt ut i havgapet, hvor bølgene er høye og vinden står på. Røffe forhold i Atens skjærgård blir nesten som hjemmebane, ifølge Verås Larsen selv.

-  Eirik er lettere enn de fleste av konkurrentene, og flyter derfor lettere i vannet. Det kan være en fordel, tror også Søyland.

Han ble verdensmester i 1975 og 1979, men skuffet i Montreal-OL i 1976. Nå er håpet tent igjen i Flekkefjord Kajakklubb, som Søylands far startet i 1968.

-  Denne klubben har drøssevis av medaljer, men ingen fra OL. Kanskje vi nå, etter 36 års venting, skal få olympisk gull? spør Søyland håpefullt.

INGEN GIGANT: En 15 år gammel Eirik Verås Larsen (fjerde fra venstre) står ved siden av trener Olaf Søyland på et bilde fra Søgne i 1991. Den betraktelig høyere gutten til høyre for treneren på bildet, Kay Arne Nedrejord, er ett år yngre enn Verås Larsen.