Nytt forsøk på å innføre høydehus i norsk idrett

Mislykket corona-stunt

Suksesstreneren vil gjerne flytte idrettsfamilien inn i et høydehus på grunn av viruset. Det er uklokt.

FEIL CORONATILTAK: Gjert Ingebrigtsen vil gjeninnføre høydehus i norsk idrett som et coronatiltak. Det er en usedvanlig dårlig ide. FOTO: Ørn E. Borgen / NTB
FEIL CORONATILTAK: Gjert Ingebrigtsen vil gjeninnføre høydehus i norsk idrett som et coronatiltak. Det er en usedvanlig dårlig ide. FOTO: Ørn E. Borgen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DEN suksessrike pappatreneren Gjert Ingebrigtsen er blitt frontfiguren for å flytte deler av den norske toppidrettsfamilien tilbake i høydehus. Nå ønsker han å komme inn i den kunstige tynnlufta for å unngå risikoen ved det å reise utenlands i coronaens tid, og har overraskende fått styret i Norges Idrettsforbund til øyeblikkelig å diskutere innflytting.

Den type hus med regulerbar tynnluft ble stengt her i landet i 2003, men har siden fristet enkelte til å banke på.

Og nå altså noen av de fremste lederne i norsk idrett.

MED en normal toppledelse av norsk idrett ville ingen planlagt en innflytting allerede nå. Denne saken burde vært avvist forlengst. Om altså den politiske ledelsen i idretten hadde gjort jobben sin.

Da det spesielle forbudet mot høydehus ble grundig diskutert på Idrettstinget bare for fem år siden, var det knapt noen i norsk idrett som ønsket disse husene tilbake:

  • Forbudet ble vedtatt med overveldende flertall på 157 mot 21 nettopp fordi kravet til en åpen, gjenkjennelig eliteidrett viste hvilke samfunnsverdier den norske idrettsbevegelsen ønsket å identifisere seg med.

Nå er flere av disse verdiene i fri flyt.

Og det er ikke coronapandemien sin skyld.

BARE et par dager etter at Norge stengte ned i mars i fjor, kom Gjert Ingebrigtsen med forslag om særbehandling av eliteutøvere. Han foreslo å ta i bruk høydehus igjen under pandemien for å gjøre treningen av de norske løperne så vanlig som mulig.

Forslaget ble umiddelbart parkert av Idrettsforbundets kommunikasjonsansvarlige Finn Aagaard som med rette minnet om at norsk idrett hadde viktigere ting å konsentrere seg om:

- Det er andre saker som har prioritet nå. Fokus for idrettsstyret og norsk idrett handler om å følge helsemyndighetenes vedtak knyttet til corona-situasjonen, sa Aagaard til VG før han understreket at Norges Idrettsforbund midt i denne krisa først og fremst måtte bidra i den nasjonale dugnaden mot smittespredning.

Det var klokt talt av en hardtarbeidende ansatt i Idrettsforbundet.

Men så viste det seg at kollegaene på Olympiatoppen og idrettspolitikerne rundt ham på Ullvaal Stadion ikke var like kloke.

FOR rett etter kom avsløringen om at utvalgte eliteutøvere fikk holde på som vanlig bak stengte dører på Olympiatoppen mens resten av idretts-Norge hadde dugnad.

- All organisert trening, samlinger og konkurranser opphører med umiddelbar virkning, hadde idrettspresident Berit Kjøll akkurat skrevet til sine nær to millioner medlemmer:

- Liv og helse trumfer alle andre hensyn! Jeg oppfordrer derfor på det sterkeste at vi alle stiller oss lojalt bak vedtaket og gjør alt det vi kan for å hindre smittespredning, forklarte hun videre i dette brevet. Før altså eliteutøverne i det skjulte fikk trene videre på Olympiatoppen.

Bare fordi lederne i norsk idrett ville være lojale med sjefene i den internasjonale olympiske komite (IOC) som tviholdt på tanken om å arrangere sommer-OL i Tokyo midt i viruskrisa.

LENGER unna grunnverdien om en enhetlig norsk idrettsbevegelse går det knapt an å komme. Men det bruddet med idrettens egen standard slet toppledelsen med å erkjenne:

  • Denne graverende forskjellsbehandlingen ble ikke stoppet før Helsedirektoratet grep inn og lukket dørene på Olympiatoppens treningssenter i Oslo for alle.

Det er da det gjelder å passe på nå som styret i Norges Idrettsforbund plutselig åpner for en ny vurdering av forbudet mot høydehus.

Dette er mer enn en praktisk tilrettelegging for idrettsstjernene våre midt i virusen. Det er en endring av holdninger som over tid vil forandre hele idrettsbevegelsen.

DE som presser på for å skyve grensene finnes først og fremst i mørket innad i Olympiatoppen. Det hører kanskje et slikt konkurransemiljø til, men rimer mildt sagt dårlig med det bildet toppidrettssjef Tore Øvrebø har tegnet av årsaken til Norges sensasjonelle internasjonale suksess.

Idrettens naturlige plass i det norske samfunnet har alltid vært en av hovedforklaringene hans på de flotte resultatene. Altså det at det går en direkte linje fra barna i et bredt, lokalt organisert idrettsarbeid til eliten. At den norske idrettskulturen er samlende.

KUNSTIGE tilførte luftfordeler er det stikk motsatte. Slik bruk av teknologi fremmedgjør toppidretten og øker skillet mellom de få priviligerte og bredden.

Eller som den mer enn hardtsatsende Martin Johnsrud Sundby en gang sa det underveis i debatten:

- Jeg er sær, men det får være en grense. Det er en evig kamp mot kunstig påvirkning av kroppen.

Knapt noen norsk idrettsutøver har trent hardere og mer systematisk enn den aldrende langrennskongen. Med store astmaplager som krever medisinering vet han alt om hvor tøft det er å bli beskyldt for å manipulere treninga sin. Og hvor viktig det er for en toppidrettsutøver å gjennomføre den nødvendige treningsjobben selv.

Det holdt til slutt til VM-gullet i Seefeld som gledet hele Norge.

AT noen likevel presser på for å endre idretten vår på denne kunstige måten, er rart med tanke på de fantastiske resultatene Norge har oppnådd internasjonalt nettopp under dette 17 år lange forbudet. Har vi ikke vunnet mer enn nok etterpå?

Som Gjert Ingebrigtsen forleden sa til VG etter akkurat å ha sendt de tre løpergutta sine på høydetrening til spanske Sierra Nevada:

- For oss er dette ingen stor sak. Det er mer en prinsippsak, understreket Gjert, og påpekte at dette er en kamp for høydehus som han tar for alle andre enn sin egen etter hvert priviligerte flokk.

Dette forslaget er altså egentlig ikke noe virus-unntak. Målet er varig endring med særregler for eliteidretten. Det gjør forslaget i seg selv mislykket, selv om Gjert Ingebrigtsen presiserer til VG at han vil ha en grundig debatt om hele forbudet.

PARODI: Rune Bjerga leverer en hysterisk parodi på Gjert Ingebrigtsen før tre av sønnene hans skal løpe VM-finale på 5000 meter i Doha. Redigering: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

DET er poenget når idrettens etiske råd i morgen behandler spørsmålet på et ekstraordinært møte. Drøftingen der skjer altså ikke lenge etter at det samme rådet hadde en tidkrevende gjennomgang der de nettopp advarte mot å gi eliten særfordeler:

- En teknologi som er forbeholdt de beste utøverne, vil gi inntrykk av at dette er noe unikt og særlig virkningsfullt. Det er heller ikke ønskelig at breddeutøverne forbinder toppidretten med utøvere i høydehustelt og med oksygenmasker, skrev rådet dengang.

Nå er de bedt om å gi et nytt ekstraordinært råd. Og det fordi vi har et styre i Norges Idrettsforbund som dessverre virker ute av stand til å styre trygt på egen hånd.

SPØRSMÅLET om å åpne de norske høydehusene igjen er jo ikke noe som skal behandles «ekstraordinært».

For gjelder ikke idrettens grunnverdier også i krisetider? Er det ikke derfor slike gjennomtenkte holdninger kalles «verdier»; de faste etiske valgene som bærer også når det røyner på rundt oss.

Det er derfor Gjert Ingebrigtsens corona-stunt bør forbli akkurat det.

Et stunt altså.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer