GAMLE KAMERATER: Eirik Myhr Nossum kommer til å overta som sjef for herrelandslaget i langrenn etter Tor Arne Hetland. Det betyr lite for mulighetene for et come back for Petter Northug. Kravet til den gamle kompisen er uansett en ny struktur på treningshverdagen. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix
GAMLE KAMERATER: Eirik Myhr Nossum kommer til å overta som sjef for herrelandslaget i langrenn etter Tor Arne Hetland. Det betyr lite for mulighetene for et come back for Petter Northug. Kravet til den gamle kompisen er uansett en ny struktur på treningshverdagen. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Tor Arne Hetland sliter med løpergruppa

Misnøye blant løperne tvinger fram trenerskifte. Northugs kompis overtar

Selv tidenes OL-suksess er ikke nok for Tor Arne Hetland

PETTER NORTHUGS barndomskamerat Eirik Myhr Nossum har sagt seg villig til å overta som sjef for det norske herrelandslaget i langrenn etter Tor Arne Hetland. Dermed går det mot et overraskende raskt skifte presset fram av et vanskelig personlige forhold mellom Hetland og flere av løperne, men selv midt i et røft internt oppgjør er dette mer snakk om stil enn innhold.

Trenerskifter på norske langrennslandslag er gjerne det. Her er det ikke som på fotballag der trenerne hylles eller sparkes ut fra skjebnen til egne mer eller mindre geniale taktiske opplegg. Oppgaven til de fremste langrennstrenerne har tradisjonelt vært å løfte fram et godt organisert treningsfellesskap for en gruppe svært selvstendige løpere, der de aktive selv kan ha kontrollen over store deler av sitt daglige treningsopplegg.

Kanskje forteller dette kommende trenerbyttet om en endring også i denne sporten. For denne gangen blir treneren tilsynelatende presset ut fordi løperne har følt at han ikke har snakket nært og godt nok med dem.

DEN følelsen har preget flere av landsløperne lenge, og den alltid hardt arbeidende Hetland har slitt både med å oppfatte og forstå den. Den tidligere storløperen har helst vært like røff og rett fram med dem som han har vært med seg selv opp gjennom sin egen flotte karriere.

Rogalendingen Tor Arne Hetland ble i sin tid verdens beste skisprinter mot ganske høye odds. Det har seinere preget både kravene til innsats og den faste troen på hva som er nødvendig for å lykkes. Og alt sammen har altså gitt enestående sportslige resultater:

  • Sist OL ble innledet med tredobbelt norsk på 30 km, og endte med 4 norske gull av 6 mulige i herrelangrenn.

Bedre kan det knapt gjøres i en vinter der også konkurrentene har holdt et svært høyt nivå.

STOR SUKSESS IKKE NOK: Tor Arne Hetland har vunnet mer enn noen kan forlange. Det er den sportslige bakgrunnen for en overraskende intern konflikt om ledelse. FOTO:Terje Pedersen / NTB scanpix
STOR SUKSESS IKKE NOK: Tor Arne Hetland har vunnet mer enn noen kan forlange. Det er den sportslige bakgrunnen for en overraskende intern konflikt om ledelse. FOTO:Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

NÅR selv en slik jubelsesong ender med trenerskifte, viser det hvor lydhøre skiledelsen er overfor sine beste utøvere. Likevel har ikke dette skjedd etter noe diktat fra løperne. Endringen har kommet ut fra en felles forståelse at det ikke er mulig å jobbe videre sammen uten gjensidig trygghet i elitegruppa.

I utgangspunktet har alle i miljøet visst hvor tydelige både Tor Arne Hetland og landslagets kaptein; Martin Johnsrud Sundby, kan være. De to har aldri vært et nært par på samme vis som Martin fungerte med den forrige landslagstreneren Trond Nystad, men den forskjellen er ikke kjernen i denne konflikten.

Her har utryggheten mest vært knyttet til forholdet mellom Hetland og de andre løperne. Martins rolle har mer vært som tillitsmann.

RETT før OL i Pyeongchang ble det klart at det ble for vanskelig å få opprettet bra nok arbeidsbetingelser mellom løperne og hovedtreneren. Dess mer imponerende av alle de impliserte å gjennomføre lekene på en så tvers igjennom proff måte. En bedre jobb kan knapt noen utøvere eller trenere ha på cv'ene sine.

Den samme rasjonelle tilnærmingen har partene beholdt gjennom en tøff intern evaluering av det som har skjedd. Detaljene derfra er fortsatt ikke kjent, men det får så være. Poenget her er ikke skyldfordeling, men en mest mulig felles erkjennelse av at det er best både for trener og utøvere å skilles.

TOR ARNE HETLAND har ett år igjen av kontrakten med Norges Skiforbund, og må få arbeidsoppgaver videre der hans klare faglige kvaliteter blir utnyttet. Det er disse avgjørende detaljene som nå gjenstår før trenerskiftet blir offisielt.

Tilbake på landslaget blir det uansett endringer. Mens mange husker Eirik Myhr Nossum som sjåfør for en mest mulig sovende Petter Northug nede i Alpene dengang for ti år siden da barndomsvennene fra Mosvika begynte å herje med sportens storheter, har de siden reist hver sin vei.

Den nye landslagstreneren kommer til å bli like tydelig som Hetland i kravene til Petter om at skikongen må skaffe seg en bedre strukturert treningshverdag i tide til neste års VM. For med sin tunge fysiologisk faglige utdannelse fra Norges Idrettshøyskole vil Eirik Myhr Nossum først og fremst bruke denne kompetansen til å jobbe tettest mulig opp mot de enkelte løperne.

DET er der han etter samarbeidet med Petter har hatt suksess med gutter som Lyn-duoen Simen Hegstad Krüger og Hans Christer Hollund, for så å ha vunnet stor faglig respekt hos Martin Johnsrud Sundby. Det siste skjedde etter at tre år yngre Myhr Nossum (31) utfordret veteranen til å ta et oppgjør med litt av den vante tenkningen om langrennsteknikk.

Skal flere løpere få den samme tette oppfølgingen av den nye treneren innebærer det mindre tid til viktige praktiske oppgaver rundt landslagene, og sannsynligvis en ny mer administrativ leder ved siden av den unge Eirik Myhr Nossum. Byttet av faglig hovedtrener betyr uansett et enda nærmere samarbeid med sprintlandslaget til Arild Monsen.

HER er det allerede gitt at sterke allroundløpere som Johannes Høsflot Klæbo og Finn Hågen-Krogh skal trene. Kanskje også Emil Iversen. I så tilfelle er det naturlig å veksle både på oppsettet og ledelsen av de to lagene.

Altså akkurat så prestisjeløst og praktisk som samarbeidet hele tida har fungert for Tor Arne Hetland og de andre sentrale norske trenere gjennom denne resultatmessig glitrende OL-sesongen.

FOR mer dramatisk er ikke det virkelige innholdet i denne uenigheten mellom hovedtreneren og løpergruppa selv om det underveis har vært tungt nok for de involverte.

Selve treningsfilosofien i norsk langrenn står uansett fast. I lengden er den enigheten langt viktigere enn ulike personligheter.