FOR RASK: Johannes Høsflot Klæbo på vei opp bakkene under prologen i årets Drammens sprint. Det er denne farten som forsvinner om klassisk sprint blir strøket fra konkurranseprogrammet i langrenn. FOTO: Bjørn Langsem / DAGBLADET
FOR RASK: Johannes Høsflot Klæbo på vei opp bakkene under prologen i årets Drammens sprint. Det er denne farten som forsvinner om klassisk sprint blir strøket fra konkurranseprogrammet i langrenn. FOTO: Bjørn Langsem / DAGBLADETVis mer

Klassisk sprint forsvinner?

Mister Johannes dette supertrikset? Vil ta vekk "Klæbo-rykket" i skisprint

- Stygt å se på, mente FIS-sjef. Han kan få flertall på skikongressen for å stryke klassisk sprint.

SKISPORTENS nye yndling har havnet rett inn i den gamle dragkampen om hvordan konkurransene i langrenn skal organiseres. Helt siden løperne for mer enn tretti år siden fant ut at det var mer effektivt å skøyte enn å bruke den tradisjonelle diagonalstilen, har de ulike landene jobbet fram sin forståelse av sporten.

For Norge har det gjennomgående vært snakk om å bevare så mye som mulig av det klassiske. Dette fordi det meste av den norske turkulturen har beholdt diagonalgangen som den vanlige måten å bevege seg på ute i skiløypene.

I Mellom-Europa har hverdagsstilen på ski mer og mer blitt skøyting. Det gjør at sporten er splittet, og kan ende med at et flertall på kongressen til det internasjonale Skiforbundet (FIS) neste uke fjerner klassisk sprint fra konkurranseprogrammet til sporten.

Og midt i striden er Johannes Høsflot Klæbo, morfar Kåre og nyvinningen deres med å løpe opp de bratteste bakkene med skiene i V-form.

KLÆBO sitt oppsiktsvekkende rykk med løpende fiskebein i motene, er blitt det nye argumentet for dem som ønsker å forrykke balansen i langrenn i favør av fristilen. Sist sesong gikk FIS sin franske renndirektør Pierre Mignerey til et overraskende angrep på den unge nordmannens måte å forsere bakkene på:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Utviklingen i klassisk sprint er gått mer og mer mot staking og løping. Den er allerede blitt velkjent som «Klæbo-teknikken», og går ut på å smelle fast skiene i snøen med kraftige beinbevegelser. Altså; ganske enkelt å løpe opp bakkene. Norges vidunderbarn Johannes Høsflot Klæbo er overlegen på det, sa Mignerey til svenske Expressen under sistTour de Ski:

- Allerede i sesongåpningen i Ruka var det flere som forsøkte på Klæbo-teknikken, og det er ikke så rart. Sist sommer så vi flere videoer av løpere som sprang opp bakkene på gress, forklarte FIS-direktøren, og så var temperaturen i den gamle debatten skrudd kraftig opp.

For Pierre Mignerey mente at hans forsøk på å stoppe løping til Johannes Høsflot Klæbo ikke var et forsøk på å angripe den klassiske stilen.

Derimot det motsatte.

HA DET! Johannes Høsflot Klæbo på vei opp OL-bakken i sin egen løpestil. Det er den enkelte konkurrenter vil få vekk ved å droppe klassisk sprint. FOTO: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
HA DET! Johannes Høsflot Klæbo på vei opp OL-bakken i sin egen løpestil. Det er den enkelte konkurrenter vil få vekk ved å droppe klassisk sprint. FOTO: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

IFØLGE FIS-sjefen må løpingen stoppes for å bevare den opprinnelige vakre diagonalgangen:

- Det er klart at de unge kommer til å ta etter, og de vil gjøre som Klæbo. Jeg har ingen ting imot ham, men skal vi beskytte diagonalstilen må vi få et bedre eksempel på den. Da må vi ha løpere med glidfase som for eksempel Daniel Rickardsson, forklarte franskmannen det svenske skipublikummet gjennom Expressen den gang, men den invitten har ikke nådd helt fram.

For nå har svenskene i stedet gått sammen med Norge for å stoppe det som uansett begrunnelse i praksis er et angrep på klassisk langrenn.

REKORDDAGEN: OL-entusiast Jan Fredrik Karlsen jubler over nok en fantastisk norsk dag i Pyeongchang. Med Jørgen Gilbrant som Dagbladets OL-entusiast, og Ingrid Cogorno som programleder. Vis mer

FOR to uker siden sendte Sverige og Norge et felles brev til FIS til forsvar for den klassiske stilen. Der ba de om at 30km skiathlon med skibytte måtte bevares sammen med klassisk sprint. Begge deler er foreslått strøket av konkurranseprogrammet.

Pierre Mignerey er ikke overrasket:

- De vil jo at alt skal være som før. Men grunnen til at vi diskuterer forandringer, er at situasjonen for sporten ikke er den beste. Langrenn mister terreng i Mellom-Europa i forhold til de andre vintersportene, sier han til Expressen.

GJENNOMBRUDDET: I Lahti-VM 2015 så sporten for første gang hvor effektivt Klæbos nye stil fungerer. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet
GJENNOMBRUDDET: I Lahti-VM 2015 så sporten for første gang hvor effektivt Klæbos nye stil fungerer. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Rett før avgjørelsen faller på FIS-kongressen i Hellas, ser det ut som om den klassiske sprinten er mest utsatt. Der er nok Sverige og Norge sikret støtte fra de tunge langrennsnasjonene Canada, Russland, Tyskland og Finland, men denne gangen er det ikke sikkert at det holder å ha med de sportslig sterkeste nasjonene.

LITT av årsaken ligger i de komplekse smørekravene som klassisk stil fører med seg. Det er mer ressurskrevende for de små nasjonene å jobbe videre med festesmurning. Dess flere distanser som bare krever rett struktur og glider, dess lettere blir det rent utstyrsmessig å henge med de ledende langrennsnasjonene.

Samtidig betydde sist vinter et tydelig comeback for de tradisjonelle diagonalløperne. Innføringen av stakefrie soner ga de beste diagonalteknikerne en klar fordel. Typer som Iivo Niskanen og Aleksej Poltoranin, har sammen med de unge russerne løftet tempoet merkbart i den klassiske stilen.

Den framgangen medførte at de beste norske herreløperne flere ganger ble gått fra i diagonalpartiene. Nordmennene har de siste åra ledet an i utviklingen av staking, og fått sterke resultater i klassisk på den satsingen. Sist vinter ble de overrasket over hvor mye det var å hente i diagonal på grunn av de stakefrie sonene. Avstanden var for eksempel stor på 5-mila i OL opp til Iivo Niskanen i de partiene i løypa som hadde ren diagonalgåing.

DET forspranget er nok til å jevne ut gjennom konsentrert trening på en enda mer effektiv diagonal stil. Der er flere av de norske toppløperne allerede i gang med å gjøre endringer i treningsopplegget.

Men først gjelder det å få konkurrere i klassisk så ofte som mulig.

Akkurat det er på spill under FIS-kongressen til uka.