Klassisk sprint forsvinner?

Mister Johannes dette supertrikset? Vil ta vekk "Klæbo-rykket" i skisprint

- Stygt å se på, mente FIS-sjef. Han kan få flertall på skikongressen for å stryke klassisk sprint.

FOR RASK: Johannes Høsflot Klæbo på vei opp bakkene under prologen i årets Drammens sprint. Det er denne farten som forsvinner om klassisk sprint blir strøket fra konkurranseprogrammet i langrenn. FOTO: Bjørn Langsem / DAGBLADET
FOR RASK: Johannes Høsflot Klæbo på vei opp bakkene under prologen i årets Drammens sprint. Det er denne farten som forsvinner om klassisk sprint blir strøket fra konkurranseprogrammet i langrenn. FOTO: Bjørn Langsem / DAGBLADET Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SKISPORTENS nye yndling har havnet rett inn i den gamle dragkampen om hvordan konkurransene i langrenn skal organiseres. Helt siden løperne for mer enn tretti år siden fant ut at det var mer effektivt å skøyte enn å bruke den tradisjonelle diagonalstilen, har de ulike landene jobbet fram sin forståelse av sporten.

For Norge har det gjennomgående vært snakk om å bevare så mye som mulig av det klassiske. Dette fordi det meste av den norske turkulturen har beholdt diagonalgangen som den vanlige måten å bevege seg på ute i skiløypene.

I Mellom-Europa har hverdagsstilen på ski mer og mer blitt skøyting. Det gjør at sporten er splittet, og kan ende med at et flertall på kongressen til det internasjonale Skiforbundet (FIS) neste uke fjerner klassisk sprint fra konkurranseprogrammet til sporten.

Og midt i striden er Johannes Høsflot Klæbo, morfar Kåre og nyvinningen deres med å løpe opp de bratteste bakkene med skiene i V-form.

KLÆBO sitt oppsiktsvekkende rykk med løpende fiskebein i motene, er blitt det nye argumentet for dem som ønsker å forrykke balansen i langrenn i favør av fristilen. Sist sesong gikk FIS sin franske renndirektør Pierre Mignerey til et overraskende angrep på den unge nordmannens måte å forsere bakkene på:

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer