Mistet lysten på snowboard

HOLMENKOLLEN (Dagbladet): Daniel Franck (25) trodde aldri det ville skje. Men for et halvt år siden fikk mannen som lever og ånder for snowboardsporten sin egen idrett i vrangstrupen og flyktet til USA for å finne tilbake motivasjonen.

- Jeg glemte å ha det moro, og til slutt ble det så ille at jeg måtte spørre meg selv om det egentlig var dette jeg hadde lyst til å holde på med, sier en åpenhjertig Daniel Franck til Dagbladet dagen etter åpningen av årets The Arctic Challenge (TAC), som han og kameraten Terje Håkonsen arrangerer.

På tribunen

Sjøl sto Daniel Franck over lørdagens quarterpipekonkurranse i Holmenkollen - hvor den 19 år gamle finnen Heikki Sorsa satte ny verdensrekord med et svev ni meter over pipekanten.

I stedet koste han seg på tribunen sammen med samboeren Vibeke (25) og datteren Sofie (20 måneder).

I går reiste TAC-deltakerne videre til Hemsedal, hvor halfpipekonkurransen avholdes onsdag, før de torsdag setter kursen for Lofoten hvor helga er satt av til frikjøring, surfing, fisking og paintball.

- For mye alvor

Nå snakker Daniel Franck ut om hvordan snowboardsporten holdt på å spise ham opp - om hvordan han som produkt av sin egen suksess og popularitet følte seg presset fra alle kanter i tida etter at han vant OL-sølv i Nagano i 1998.

- Etter OL ble det for mye alvor: Jeg måtte kjøre for å skaffe ekstra OL-plasser et sted, stille opp i et FIS-renn et annet sted osv. Jeg fikk ikke gjort de tingene jeg sjøl aller helst ville.

- Og hva var det?

- Lage snowboardfilmer, og stille opp i de rennene jeg følte for. Til slutt følte jeg at snowboardsporten spiste meg opp.

Daniel Franck følte seg til slutt som en rein konkurransekjører. Han hadde blitt akkurat det han og Terje Håkonsen har kjempet mot i alle år.

Men den store knekken fikk Franck først i november i fjor.

Flyktet til USA

Da var slitasjen så sterk at Franck så som eneste utvei å flykte til USA - landet hvor han først skapte seg et internasjonalt navn gjennom å filme for amerikanske foretak, og landet han sjøl betrakter som sitt andre hjemland.

- Jeg måtte tilbake til røttene og gjenoppleve grunnen til at jeg valgte denne idretten: frikjøring og filming. Da vi utelukkende kjørte for gledens skyld, sier Daniel Franck.

Utviklende filming

- Pengejaget kan ødelegge deg som kjører. Hvis man bare kjører konkurranser for å tjene penger, så utvikler man seg ikke videre. Den beste utviklingen gjør du under filming. Da prøver du hele tida på nye ting og pusher grensene ekstra for å få noen bra shoots.

Sjøl er han trolig sikret økonomisk for livet. Iallfall er han det innen han legger opp.

- Hvis jeg er smart med pengene, så skal de holde lenge, ja. Og jeg er ikke av den typen som sløser unødvendig.

I dag ser Daniel Franck at flukten til USA sannsynligvis reddet karrieren hans.

Lever for snowboard

I dag har Gjerdrum-gutten det morsommere enn noen gang.

- Lysten og motivasjonen er kanskje bedre enn noen gang. Nå som jeg er blitt mer kritisk og bare stiller opp i de beste runnene, så kjenner jeg for alvor at jeg lever for å kjøre snowboard, sier Franck.

Akkurat slik han følte det i årene fra sine første topplasseringer i 1993 og fram til 1997 - da filmingen var viktigere enn konkurransene.

Gjennom TAC-formatet har Franck og Terje Håkonsen laget en snowboardkonkurranse slik de mener den skal være. Med sterk avstand fra de organiserte og strukturerte linjene i Det internasjonale skiforbundet (FIS) og Det internasjonale snowboardforbundet (ISF).

Endret programmet

- I TAC er det kjørerne som sjøl får bestemme formatet, og det skal ikke være gjennomregulert, sier Franck.

Lørdag var det meningen at de 24 TAC-utøverne skulle kjøre i to puljer à 45 minutter i Holmenkollen. På et allmannamøte kom det fram at de heller ønsket at alle 24 skulle få kjøre i halvannen time.

Og da ble det slik.

For det var mest moro.

KARRIEREN REDDET: Lysten og motivasjonen er kanskje bedre enn noen gang, sier Daniel Franck, som måtte til USA, hans andre hjemland, for å bli kvitt følelsen av å bli spist opp av snowboardsporten. Her lykkelig tilstede i Holmenkollen sammen med sin samboer Vibeke Klemetsen og datteren Sofie.