- Mitt livs redning

LONDON (Dagbladet): Tottenham- Bolton 1- 0. Espen Baardsen kastet seg fra vest mot øst på White Hart Lane og berget arbeidsgiveren med det som helt enkelt kalles en fantomredning. En drøy time seinere sto engelske journalister i kø og ba om livshistorien hans.

Og tro det eller ei: I den redningen Espen Baardsen hentet fram klokka 17.34 GMT i går ettermiddag ligger det mye drillosk keeperdramatikk. Det var nemlig et stykke bergingsarbeide som gjør livet enda vanskeligere for Norge, Drillo og Frode Grodås. For når Espen Baardsen i dag skrives og skrytes opp på sida av Ian Walker er det ingen som tenker på at Tottenhams neste keepervalg - det som manager Gross skal gjøre før onsdagens bortekamp mot Leeds - i realiteten kan ha blitt foretatt av dommeren.

Som ikke dømte straffespark da Baardsen solgte seg sjøl og felte Dean Holdsworht etter to minutter.

Maksimalt heldig

Utrusningen Baardsen foretok mot kanten av egen 16-meter var av den typen du bare slipper unna med maksimal flaks. Det er nemlig ikke godt keeperspill - bare urutinert og vågalt. Og når du på toppen av det bommer på ballen, treffer mannen og likevel slipper unna både kort og et motstanderskudd fra det vonde merket - kalles det dobbeltflaks.

Og:

Som keeper reddes du fra ydmykelse.

- Vi var veldig heldige, sier Gross. - Bolton ble snytt for en klar straffe. Men Espen rettet opp feilvurderingen gjennom sin kjemperedning mot slutten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er bare sånn fotballen er.

Jeg sitter ikke her og påstår at Frode Grodås håper Espen Baardsen gjør det dårlig i Tottenham. Sjølsagt gjør han ikke det. Men hadde mannen ingen av dem kjenner - dommeren - vært litt flinkere i går, kunne keepersituasjonen i Tottenham fort blitt snudd på hodet.

Det er nemlig ikke mer som skal til.

Utfordrer Walker

Men det som skjer nå er at Ian Walker kommer tilbake om ei uke eller to. Og - han møter en Baardsen i fyr og flamme etter redningsdåden.

- Kampens viktighet tatt i betraktning var nok dette den største redningen jeg har gjort, sier Espen Baardsen. - Jeg så ballen seint og bare kastet meg etter den. Og rett etterpå var følelsen ganske uvirkelig.
- Det bruste i hele kroppen.

Når den følelsen får lagt seg helt, kommer virkeligheten tilbake. Og nå stiller Baardsen offensivt.

- Jeg synes ikke det er gitt at Ian Walker skal stå i mål når han er klar igjen. - Denne jobben vil jeg kjempe for. Og fordi det har gått bra så mener jeg å ha en brukbar sjanse.

Men:

- Det viktigste er at Tottenham vinner.

- Hva med VM?

- Helt ærlig? Det tenker jeg ikke på. Det eneste jeg kan gjøre er å spille så godt jeg kan. Og etter Tottenham kommer EM-sluttspillet med U21-laget i slutten av mai.

- Hvis de som bestemmer mener at jeg er god nok for en plass i VM-troppen, så tar jeg det som en bonus.

Belønninga i går var tre livsviktige poeng som ga Tottenham dagslys i form av en brukbar avstand til nedrykkstreken. Og ved siden av dommeren og Baardsen bør kamerat Gross takke danske Alan Nielsen. Som i det nødvendige øyeblikket tok fram sitt beste og gjorde alt riktig i mottak og avslutning.

Det er mer enn man kan si om David Ginola - han som fikk bestemannsprisen på utseendet.

- Jeg skulle ønske Ginola spilte ballen litt mer, sukker Gross. - Og at han tok litt mer ansvar defensivt. Men alle elsker David så det er ikke så lett.

Nei, det er nok ikke det.

Men Tottenham ser ut til å klare seg likevel sjøl om Ginola løper med ballen i alle himmelretninger. Og i dag får altså Espen Baardsen mesteparten av æren. Og det fortjener han på grunn av den enorme redningen.

Alt det andre må han lære av.