- Mitt viktigste mål

CANBERRA (Dagbladet): Matchvinner Margunn Haugenes (30) har aldri vært jenta alle vil snakke med etter fotballjentenes triumfer. Men i går var hun fritt vilt. Og snakket som en foss. Gladere har hun aldri vært - på fotballbanen.

- Dette er helt fantastisk. Jeg har vært litt utafor, men visst at jeg har vært god på trening og at muligheten var der. Det var en veldig fin følelse å score målet, sier Haugenes, som kom inn som innbytter en halvtime før slutt, og skrudde inn 2-1 scoringen i lengste kryss 13 minutter før full tid.

- Sånne mål burde jeg score mye oftere, for det er ofte et rom akkurat der. Jeg var veldig rolig. Først tenkte jeg å gå ned til linjen og legge inn. Men så var det så liten plass der. Derfor vendte jeg opp og så at det var et stort rom der. Så derfor prøvde jeg å skyte, sier hun.

- Jeg trodde først skuddet var litt for svakt, men så kom skuddet så høyt opp i krysset. Keeperen sto dessuten langt ute.

- Har du scoret noe viktigere mål noengang?

- Nei, nei - ikke i et mesterskap. Jeg har aldri scort et så viktig mål. Jeg scorte et viktig mål det året vi skulle kvalifisere oss til VM mot England. Da måtte vi vinne de tre siste kampene, og da scorte jeg 2-1 målet i det 90. minutt. Men da hadde vi likevel sjansen om vi kom på andreplass. Dette er klart mitt viktigste mål på landslaget.

Snakker med mannen

- Hvordan motiverer du deg når du sitter på benken?

- Jeg har vært med lenge. Da lærer du å takle slike situasjoner. Det handler om å holde fokus. På en måte var jeg ganske deppa etter Nigeria-kampen fordi jeg ikke fikk spille. Samtidig skjønte jeg at når vi fikk to skader i forsvar så bruker vi innbyttene der. Da blir sjansene mye mindre. Ikke sant.

- Jeg har bare jobbet med meg sjøl og visst at om jeg fikk sjansen skulle jeg prøve å ta den.

- Hvem får du utløp for frustrasjonen hos når du sliter benken?

- Nei, jeg har snakket med Astrid Johannessen - tredjekeeperen vår. Ellers er det da min mann. Det har vært lange telefonsamtaler med Gaute daglig. Han og datteren vår Camilla (16 måneder) er i Surfers Paradise (sør for Brisbane). Jeg håper jeg kanskje kan hente de ned til Sydney nå. Jeg vil så gjerne se de igjen.

- Hva er det Gaute sier til deg?

- Gaute er veldig flink. Han vet akkurat hva han skal si til meg.

- Hva sier han da?

- Nei, det tør jeg ikke si her. Han sier de rette tingene. Han kjenner meg veldig godt og er treneren min hjemme. Han vet å bygge meg opp.

- Når så du dem sist?

- Det er ni dager siden. Det er det lengste jeg noengang har vært borte fra Camilla. Men jeg snakket litt med henne på telefonen. Jeg var litt redd for at hun hadde glemt meg, men det hadde hun ikke.

Får ikke se

Margunns ektemann får ikke sett kampene på TV. Det er virkelig et problem for ham og et hyggelig påskudd for en telefonsamtale for Margunns svigermor:

- Gaute har problem med å få se kampene. Han tar telefoner til Norge for å høre hvordan det har gått.

- Har du snakket med ham sjøl etter kampen?

- Ja, han var veldig fornøyd. Han fikk ikke sett noe av kampen, men svigermor var ganske rask til å ringe etterpå.

- Kommer han og Camilla til Sydney?

- Jeg har lyst til å se henne nå. Har ikke sett henne siden 11. september. Jeg tror hun savner meg også. I går hilste jeg på henne på telefonen. Da var hun litt sur på meg fordi jeg ikke var der. Vi får se.

- Hva er problemet?

- Jeg må få lov til å hente dem ned av treneren?

- Du har litt å slå i bordet med etter scoringen, hva?

- Ja, he-he, jeg får si at jeg ikke gidder å score flere slike mål om de ikke får komme.

- Men er det positivt for deg om de kommer, så er det vel positivt for landslaget også?

- Ja, det tror jeg - for meg er det en fin avkobling å få tenke på noe annet enn fotball. Nå har jeg vært så lenge vekke fra henne. Hadde vært en utrolig god følelse for meg å få sett henne igjen.

- Går det fint å være mamma og landslagsspiller?

- Ja, det gjør det. Mannen min stiller opp for fullt. Samtidig legger klubben min og landslaget til rette for det. Jeg får ta henne med på samling. Da jeg ammet var det en selvfølge. Nå var de med på precampen før OL. Det var ganske fint. Dessuten vet jeg nå at de ikke er så langt unna om jeg se de.

Ser på kenguruer

- Har dere tenkt for mye på fotball og for lite på andre ting de siste dagene?

- Nei, det blir jo mye fotball, det blir det. Men jeg føler vi klarer å koble av. Spiller spill, ser på kenguruer og går rundt i skogen og leter etter koala-bjørner oppe i trær. Nei, vi har jo gjort noe annet, men det sier seg sjøl at det blir mye fotball. Du tenker på at du må prestere på trening for å komme på laget. Det blir mange forskjellige situasjoner.

- Men scoringen i dag, den skal du vel tenke på lenge?

- Dette her skal jeg ta med i baggasjen og ha i bakhodet. Det er god ballast å ha. Det gir meg større sjøltillit. Når det går to kamper du ikke får spille i det hele tatt, er det godt å få med seg denne her videre.

- Trener du på slike skudd?

- Ja, vi har jo treninger der vi trener på å skru den i lengste. Jarl Torske (assistenttreneren, red.anm) prater stadig vekk om at vi skal gjøre det der.

- Hva var det første du tenkte på da ballen lå i nettet?

- Først da tenkete jeg: Nå er vi der. Nå skal vi holde dette her og jobbe som bare f..., ikke la dem slippe innpå oss.

Tror du på spilletid i semifinalen mot Tyskland?

- Konkurransen om å komme på laget er knalltøff. Jeg skal gjøre så godt jeg kan så får vi bare se. Prøve mentalt å være forberedt på alt. Jeg viser jo i dag at man må være forberedt på alt - selv når man ikke spiller fra start. Klart det ikke er lett å slå ut Marianne Pettersen fra laget. Hun har jo vært fast på laget veldig lenge, og det er vel først og fremst hennes plass jeg kjemper om. Jeg ser at det ikke blir lett.

- Men du er klar?

- Jeg er klar for alt.

Oppstyr hjemme

- Forventningene mine før jeg kom ned her var ikke å sitte på benken hele tida. Jeg begynte å tenke: Tenk om jeg var i OL uten å få spille. Men da bare tenkte jeg: Kutt, kutt, kutt. Nei, nei, ikke tenk slik.

- Og nå er du helten som reddet semifinale for Norge. Sånn sett blir det vel uansett et godt OL for deg - om du ikke får spille mer heller?

- Jeg har i alle fall gjort noe. Det er sant det. Jeg har bidratt. Men jeg håper - nei, jeg skal spille mer.

- Har mange ringt deg fra Norge etter kampen?

- Nei, ikke så veldig mange. Men jeg har snakket med foreldrene mine. Dit var det mange som hadde ringt. Det var stor oppstandelse hjemme på gården. TV2 har meldt at de kommer. Foreldrene mine er litt shaky.

- Hvordan liker du oppstyret?

- Jeg var den minst ettertraktede i gruppa for pressen. Nå er det snudd fullstendig på hodet.

- Er det gøy?

- Ja, det viser jo bare hvor fort det kan snu. Jeg har slitt . Derfor smaker det ekstra godt.

Ut og inn

Margunn Haugenes har hatt en ustabil landslagskarriere. Hun debuterte på Kypros mot Finland 21. mars 1990.

- Jeg har hatt en spesiell landslagskarriere. Har vært inne i tre-fire perioder.

,Fra debuten var Haugenes jevnt med blant Even Pelleruds utvalgte i to-tre år. Men ifølge seg sjøl hadde hun problemer med å spille seg inn i førsteelleveren. Til slutt røyk hun ut.

- Jeg var ute et par år.

,I den perioden flyttet hun til Bergen og forlot Asker - klubben hun hadde spilt for i fem sesonger.

- Jeg var overtrent og tung i beina. Jeg så det ikke da, men ser i ettertid at jeg var ung og skulle gape over alt.

,I Bergen og Sandviken reduserte hun treningsmengdene.

- Jeg fikk et enormt løft som fotballspiller.

,Etter VM i 1995 var hun inne på landslaget igjen.

- Så var jeg med en stund til vi rykket ned i første divisjon. Da ville ikke Even Pellerud ha meg med.

,I 1997 tok Per-Mathias Høgmo over etter Pellerud.

- Det var først da jeg fikk skikkelig tillit. Jeg har fått mer tillit hos Per enn hos Even.

,I fjor var Margunn ute igjen for å føde Camilla.

- Hva nå?

- Vi får ny landslagssjef igjen (Åge Steen, red.anm). Vi får se hva han vil. Kanskje han vil bygge opp et helt nytt lag.

- Er du skuffa over at Høgmo slutter?

- Det har jeg ingen formening om. Men Per har vært veldig flink.

,Per synes Margunn har vært flink også:

- Jeg må si Margunn er en spiller med voldsom treningsdisiplin. Og som er fotballmenneske. Og det er artig med ei jente som er fotballmenneske. Som trener og diskuterer fotball. Det bringer dem lenger.

For Margunn Haugenes tok det av for alvor i går.

<B>JUBLER:</B> Tomålsscorer Margunn Haugenes jubler.
<B>FORNØYD:</B> Trener Høgmo var svært fornøyd med Margunn Haugenes' innsats mot Kina.