MØTER BRANN: Etter 120 minutter ble det klart at det er Mjøndalen som møter Brann til kamp om plass i neste års Tippeliga. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
MØTER BRANN: Etter 120 minutter ble det klart at det er Mjøndalen som møter Brann til kamp om plass i neste års Tippeliga. Foto: Terje Bendiksby / NTB ScanpixVis mer

Mjøndalen skremmer ingen, men å skape ellevill glede er en øvelse laget behersker

Mjøndalen fortsetter å tro på et liv i Tippeligaen. Det er ikke sansynlig, men det er dem vel unt.

MJØNDALEN (Dagbladet): • Mjøndalen-Bærum 4-1 e.e.o.

Utlikningen til 1-1 kom nesten tre minutter på overtid (Magnus Sylling Olsen). Deretter ble Mjøndalen redusert til 10 mann (Christian Gauseth direkte rødt kort). Og da Joachim Olsen Solberg banket inn 3-1 fra straffemerket hadde Bærum en utespiller i mål (Bobby Warshaw fikk jobben da keeper Flasza ble utvist).

Da toppscorer Sanel Kapidzic avsluttet en ellevill fotballkamp til 4-1 var han borte også.

NOEN FOTBALLKAMPER HAR alt. Denne hadde veldig mye. Så mye at Bærum, 1. divisjons minste klubb, skulle møte Brann da klokka passerte 90 pluss to minutter i Mjøndalen. Men en siste dødball reddet hjemmelaget. Og når du ser hvordan Mjøndalen har planlagt for opprykk er det akkurat som det skal være.

JEG HØRER MJØNDALEN-TRENER Vegard Hansen si dette er den sprøeste fotballkampen han har vært med på, og jeg skjønner ham godt. Når et mulig tippeligaopprykk ligger i potten, og du egentlig er død og begravet etter 90 minutter, blir slike dramaer ekstra dramatiske. Og det er viktig for en klubb som Mjøndalen å endelig nå det siste steget i en kvalifisering, etter noen år med tunge nedturer.

Det beviser nemlig at man har tatt steg.

Uansett hvordan det ender til slutt.

BÆRUM KUNNE FÅTT to kamper til om tilfeldighetene og marginene hadde vært å deres side. Men de hadde ikke slått Brann. Nå er det Mjøndalen som skal møte bergenserne borte og hjemme. De har i hvert fall trua på et under. Men det blir litt verre å møte en klubb som gikk med 17,5 millioner kroner i underskudd første halvår, sammenliknet med en klubb som har spilt 1. divisjon 2014 på et budsjett til en fjerdedel av Branns regnefeil før sommerferien.

Hadde det vært snakk om en direkte opprykksfinale kunne vi kanskje diskutert den manglende troen på Mjøndalen.

Over to kamper er jeg ikke i nærheten av å se det.   

JEG TROR HELLER ikke Rikard Norling ble direkte skremt der han satt og så Branns siste hinder på veien til ny tippeligaontrakt. Ønsket og planlagt dødballtrøkk gjennom det tunge venstrebeinet til Joachim Olsen Solberg, en god og alltid løpsvillig venstrekant i Vamouti Diomande og en spiss (Sanel Kapidzic) som til slutt scoret i denne kampen også (17 totalt) - det skal i utgangspunktet ikke holde mot Brann selv om også kontringsevnen ble et Mjøndalen-våpen da Bærum mistet det helt. For det synes å være en liten sesongavsluttende formtopp på gang i Bergen, og da tenker jeg ikke på den 7-1 seieren Brann vant over Fana i en timelang treningskamp før Norling hastet østover til Mjøndalen denne lørdagen.

Det er de seks poengene i serierunde 29 og 30 som taler til Branns fordel.

Og det faktum at Mjøndalen ikke har et like konkurransedyktig lag som det som sendte Brann til 1. divisjon i siste serierunde i 1985.

I 1985 VAR Mjøndalen en maktfaktor i norsk toppfotball. Etter å ha sendt Brann ned i 1985 vant klubben sølvmedaljene året etter. Og selv om lite er sikkert i fotball, og Mjøndalen selvfølgelig kan sende Brann ned enda en gang, så vinner uansett ikke Mjøndalen medaljer i Tippeligaen 2015.

Derfor er det først og fremst historien som gjør årets to siste kamper pirrende.

Faktum, at Mjøndalen ikke er like brede og sterke som de var, roper Brann alle veier.