MED RYGGEN TIL: Rosenborg feirer, Vålerengas Christian Grindheim innser nederlaget og Mohammed Abdellauoe (25) rusler vekk. Nå var det ikke Moas skyld at Vålerenga tapte for tredje gang. Men han hadde heller ingen verdens ting å tilføre laget de 34 minuttene han spilte. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
MED RYGGEN TIL: Rosenborg feirer, Vålerengas Christian Grindheim innser nederlaget og Mohammed Abdellauoe (25) rusler vekk. Nå var det ikke Moas skyld at Vålerenga tapte for tredje gang. Men han hadde heller ingen verdens ting å tilføre laget de 34 minuttene han spilte. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

Moa spilte 34 minutter mot RBK - alt han tilførte Vålerenga var en håndfull ubetydelige ballberøringer

Etter tre serierunder har Vålerenga null poeng, null scoringer og null penger. Verre blir det ikke i fotball.

Vålerenga-Rosenborg 0-2

ULLEVAAL (Dagbladet): Tre berøringer hadde han helt sikkert, kanskje fire i løpet av en drøy halvtime, jeg er litt usikker. Men det er ikke viktig. Det er nemlig Mohammed Abdellaoue vi snakker om. Selveste Moa. Som ikke er i nærheten av noe som helst.

Ikke seg selv.

Og ikke noe annet heller.

I FJOR SOMMER bladde VIF-eier Tor Olav Trøim opp sju millioner kroner for å hente Moa til Vålerenga. Inntil videre er det en av de dårligste av mange dårliger investeringer han har gjort på fotballfaglig oppfordring i veldedigheten han bedriver på Oslo øst. Og slik gjør spilleren som skulle gi Vålerenga en viss brodd bare Vålerenga til et enda mer blodfattig fotballag.

For Kjetil Rekdal er det ikke bare urovekkende.

Det er krise.

MEN DET SELVFØLGELIG ikke bare Moas skyld at Vålerenga tapte for tredje gang uten å score. Han er, på toppen av å virke helt ute av det og kamprusten ganger ti, bare et bilde på Vålerengas problemer. Der den offensive delen av spillet, enten man kjører kontringer med få spillere eller bygger opp et angrep mot etablert forsvar med langt flere spillere, er en lidelse.

Fordi det som oftest går alt for sakte.

EN GOD START på kampen og et visst trøkk der Vålerenga plaget Rosenborg de første tjue minuttene etter pause er derfor ingen trøst for Kjetil Rekdal. I Tippeligaen må kraft og innsats ansees som et minimumskrav. Og at Vålerengas forsvar er OK så lenge det ikke går for fort er heller ikke veldig mye for et lag som ligger dønn sist uten noe som helst.

Fordi den eneste veien derfra handler om å få ballen ned på bakken, gjøre noe med den, flytte fram nok folk og skape målsjanser og mål.

I MOTSETNING TIL Vålerenga evnet Rosenborg å gjøre det. I førtse omgang fordi de fikk god hjelp av hjemmelaget. Etter pause og Vålerengas bedre start på andre omgang, fordi seriens tittelforsvarer har moral, tydelighet, vilje og tålmodighet. For løper du ofte nok til den første stolpen når ballen er på kant så kommer til slutt muligheten om lagets øvrige offensive spillere klarer å sy sammen et godt angrep.

Det var det som skjedde da Fredrik Midtsjø fant Jonas Svensson som fant Yann-Erik De Lanlay til 0-1.

Godt innøvde bevegelser iscenesatt av presisjon og balltempo vil alltid være en suksess i fotball.

GJENVINNINGER ER OGSÅ blitt en slik suksessfaktor. Og et av spillets viktigste elementer. Alle lag satser i stor grad på gjenvinninger. Og jo høyere i banen, jo bedre. Og når det skjer roser vi laget som vinner tilbake ballbesittelsen, veldig ofte uten å snakke om hvordan de gjorde det.

Det skal Vålerenga være glad for.

ROSENBORG HADDE TRE gode muligheter før pause på Ullevaal. To av dem kom etter gjenvinninger høyt i banen. Bra. Men Rosenborgs nye ballbesittelse skyldtes ikke først og fremst aggressivt forsvarspill på Vålerengas banehalvdel, begge sjansene kom etter grove personlige feil fra to av hjemmelagets spillere.

Den første da Christian Grindheim gikk seg fast og mistet ballen på vei framover.

Den andre da Sander Berge gjorde akkurat det samme etter først å ha gått av det umiddelbare RBK-presset.

OG VÅLERENGA KAN ikke holde på sånn. IKke sånn heller. Ikke mot Rosenborg. Og ikke mot noen andre. For meningsløse balltap på egen halvdel ender til slutt med baklengsmål.

Du slipper bare unna et visst antal ganger.

ROSENBORG VAR IKKE veldig gode på Ullevaal. Men gode nok til egentlig aldri å være i skikkelig fare. Det sier veldig mye om lagets kapasitet. Og alt Vålerenga mangler. For selv da Kjetil Rekdals mannskap spilte ålreit fotball skapte de knapt en målsjanse. Og da de fikk den største og eneste virkelige muligheten de hadde i andre omgang, bare et minutt etter Rosenborgs første scoring, hadde Moa som dro fra Vålerenga i 2010 sklidd inn 1-1 med letthet.

Han som er kommet tilbake etter fem år ute var ikke i nærheten.

Han manglet en halvmeter på å få foten på ballen.