Modig, men skummelt

Det vekker oppsikt når en idrettshelt som Lasse Kjus klasker til med sterke meninger om politiske forhold, norsk sjølgodhet og hevder at han hater sider ved Norge så sterkt at han burde ha rømt landet. En slik åpenhet er modig, men samtidig skummel fordi han blamerer seg for offentligheten og rokker ved sin status som nasjonalt forbilde.

Det er sikkert ikke tilfeldig at Lasse Kjus har gitt et stort portrettintervju til SAS-magasinet Scanorama som offentliggjøres samtidig med at han er i München for å lansere sine nye kleskolleksjon. Forretningsdelen av en idrettsstjernes hverdag er blitt stadig viktigere fordi mulighetene for å tjene mest penger er størst mens de er på topp.

  • Bjørn Dæhlie og Lasse Kjus har det til felles at de begge satser på sportsklær. Begge har tjent titalls millioner kroner på sine prestasjoner. Begge er skadet og ute av stand til å delta i konkurranser i vinter. Derfor bruker de begge også mye tid på forretningsvirksomheten sin. Den store forskjellen på Dæhlie og Kjus er evnen til å vurdere hva som er passende å si - offentlig og privat. Dæhlie holder seg stort sett til jobben sin, det vil si langrenn og toppidrett, mens Kjus er en av de få som også uttaler seg offentlig om sine private synspunkter.

Mens Dæhlie driver positiv imagebygging gjennom koselige TV-programmer som «Gutta på tur», har Kjus ikke hatt den samme evne til å finne sin plattform utenfor alpinløypa.

  • Jeg er en stor beundrer av Lasse Kjus, som har tatt flere OL- og VM-medaljer i alpint enn noen andre norske utøvere, og jeg respekterer hans rett til å mene akkurat hva han vil, men jeg ser at det oppstår problemer når han til de grader skjeller ut politiske forhold i fedrelandet og sine egne tillitsvalgte i Norges skiforbund.

Når du stempler dine overordnede som «parasitter», er du ikke lenger konstruktiv, men destruktiv. Jeg undres på hvorfor Lasse Kjus er så bitter i forhold til Skiforbundet nasjonalt og internasjonalt når han vitterlig har oppnådd så mye sportslig og økonomisk. Er dette takken til sitt eget miljø?

  • En idrettsutøver som har tatt OL- og VM-gull blir fort et forbilde for barn og unge og en ambassadør for sitt land når han representerer på landslaget. Jeg har stor sans for utøvere som ikke legger skjul på hva de står for, enten jeg er enig eller uenig i synspunktene. Når så mange reagerer enten for eller imot Kjus på bakgrunn av det store Scanorama-intervjuet, tror jeg det skyldes at Kjus er den første toppidrettsutøver som til de grader gir til kjenne høyreradikale synspunkter.
  • Idrettens globalisering reduserer verdien av de nasjonale symbolene. OL på Lillehammer vil nok forbli vårt idrettssjåvinistiske klimaks. Desto viktigere er det at også våre største idrettsstjerner holder beina på jorda.

Gutten fra Siggerud er tydelig stolt av sin arbeiderklasse-bakgrunn. Kanskje bør han også være takknemlig for noen av de verdiene arbeidsfolk står for.