BEKYMRET: Torgny Mogren frykter for klassiskdisiplinen slik vi kjenner den. 
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
BEKYMRET: Torgny Mogren frykter for klassiskdisiplinen slik vi kjenner den. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Mogren frykter for framtida til langrennssporten

- Det hadde vært utrolig dumt.

(Dagbladet): I 1993 reddet svenske Torgny Mogren VM på hjemmebane fra å bli permanent husket som «Skit-Falun» da han tok femmilsgull på mesterskapets siste dag.

Nå vil den 52 år gamle legenden berge langrennssporten. Mogren er nemlig bekymret over utviklingen i klassisk, hvor flere og flere staker i stedet for å bruke diagonalgang.

- Nå skal jo den klassiske teknikken bort når stakingen kommer, da finnes det jo ingen anledning til å bruke beina. Jeg er faktisk litt bekymret hvis det bare blir staking. Det hadde vært utrolig dumt. Det hadde vært et tilbakeslag for skisporten som helhet, sier Mogren til Sveriges Radio.

Forstår utøverne Samtidig skjønner Mogren at løperne er nødt til å følge utviklingen. Det handler tross alt om å ta i bruk de midlene som gjør at du kommer raskest mulig til mål.

- De står jo på startlinja med et ønske om å vinne. Da gjelder det å være først, og lede an i utviklingen. Slik kommer det alltid til å være, sier Mogren.

Han er gammel nok til å huske da skøyting ble introdusert på midten av 1980-tallet, en stilart som også ble møtt med skepsis av mange.

- Vi sto langs sporene og syntes at de som skøytet så ut som skadeskutte kråker, men da ble det jo til to grener.

- Rører ved noe annet Overfor Sveriges Radio påpeker imidlertid Mogren at det kun er én ting å gjøre for å beholde klassiskdisiplinen slik vi har kjent den hittil.

- Nå rører vi med noe helt annet. For at beina skal bli brukt mer innenfor den klassiske disiplinen, må man gjøre løypene hardere. Det kommer definitivt til å holde stakingen borte fra tradisjonelle konkurranser.

Norges landslagskoordinator, Ulf Morten Aune, er enig med Mogren.

- Løypene må bli tøffere, hvis ikke kommer den klassiske disiplinen til å forsvinne. Det er som Torgny sier, vi er ved et veiskille nå, mener Aune.