VINNERLAG: Tor Ole Skullerud har skapt et vinnerlag selv om den ønskede fotballen — den som handler om stort balltempo og ditto tilhørende bevegelser — noen ganger lider fordi ferdighetene ikke matcher ambisjonene, skriver Morten P.
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
VINNERLAG: Tor Ole Skullerud har skapt et vinnerlag selv om den ønskede fotballen — den som handler om stort balltempo og ditto tilhørende bevegelser — noen ganger lider fordi ferdighetene ikke matcher ambisjonene, skriver Morten P. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

Molde-flyten er den som gir seriemesterskap til slutt

Molde ser ikke ut som et mesterlag. Men de vinner som et.

Hele Molde-forsvaret pluss keeper Ørjan Nyland skal med Norge til landskapene mot Frankrike i Paris (27. mai) og Russland på Ullevaal (31. mai). Ett baklengsmål mot en veldig forbedret og alltid like tung og kraftig LSK-utgave på Åråsen skulle derfor tyde på at Tor Ole Skulleruds defensiv er på stell. Men resultatet bedro spillets faktum da Molde tok kvelden  med 22 av 27 poeng etter ni runder.

Som om det spiller noen rolle.

PER-MATHIAS HØGMO så sine fem landslagspillere slurve med utspark, pasninger, posisjoneringer og duellspill mot Lillestrøm. Inni seg tenkte han kanskje at det er godt bare to av dem starter på Stade de France tirsdag om to uker. For i Omar Elabdellaouis fravær tyder alt på at Martin Linnes får jobben på høyrebacken.

At Ørjan Nyland fortsatt er førstevalg i mål, selv om det nå har vært en del smårusk i det siste, er det heller ingen grunn til å lure på.

PER EGIL FLO, som Norge-debuterer om han får noen minutter mot Frankrike eller Russland, var Moldes beste forsvarspiller mot Lillestrøm. Først og fremst fordi han hadde to målgivende — både til Chima Chukwu da Molde tok ledelsen, og fra cornermerket da midtstopper Even Hovland (!) headet inn seieren. Dernest fordi han alltid er en offensiv trussel. Men defensivt var det ikke like trygt i går, og spesielt ikke da Lillestrøm kjørte med alt for å få det ene poenget de hadde fortjent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var mest tilfeldigheter og manglende marginer.

Marginer som hører en serieleder til.

SJU SEIRER, EN uavgjort og et tap er derimot ikke tilfeldigheter. Og ikke bare marginer selv om Molde har hatt en smule flyt når de har trengt det. Det betyr at Tor Ole Skullerud i hvert fall har skapt et vinnerlag selv om den ønskede fotballen — den som handler om stort balltempo og ditto tilhørende bevegelser — noen ganger lider fordi ferdighetene ikke matcher ambisjonene. Men Molde prøver, Mold øver og Molde har flere kamptilnærminger under Skullerud enn Ole Gunnar Solskjær.

Si gjerne at arvtakeren er mer kynisk.

Han ser i hvert fall hva han møter og tar sine forholdsregler etter hva som står på den andre siden av midtstreken.

LILLESTRØMS PLAN MOT Molde var enkel helt til de kastet den over bord, tok kommandoen og kjørte serielederen bakover i store perioder av andre omgang. Erling Knudtzon skulle søkes i Moldes bakrom de gangene gjestene mistet ballen. Resten skulle spissen ordne sjøl. Og rundt halvspilt førsteomgang kunne han ha scoret to om han hadde vært den spissen Lillestrøm trenger for at fotballen deres skal gi bedre resultater.

At han bare står med to totalt forteller vel hvorfor han ikke gjorde det.

TOR OLE SKULLERUD så lettet ut etter kampen. Det skjønner jeg godt. Han har også mange grunner til å være fornøyd med det han har klart å presse ut av resultater. Molde har nemlig veldig mye mer å gå på enn tabellposisjonen gir inntrykk av. For når det ønskede balltempoet får de berøringene som trengs for å spille ut en motstander — og Molde kan spille ut en motstander, det viste de mot Vålerenga i seriepremieren — er det vanskelig å se hvordan de skal beseires.

Mens vi venter på det er det bare helt nødvendige mestertakter som gjør dem meget vriene å slå.