FØLTE SEG SNYTT: Ole Gunnar Solskjær måtte roe ned Eirik Hestad da midtbanespilleren ble tatt av banen. Han følte seg snytt for straffespark av dommer Dag Vidar Hafsås, som etter kampen innrømmet feilen. Foto: JON OLAV NESVOLD
/

BILDBYRÅN NORWAY
FØLTE SEG SNYTT: Ole Gunnar Solskjær måtte roe ned Eirik Hestad da midtbanespilleren ble tatt av banen. Han følte seg snytt for straffespark av dommer Dag Vidar Hafsås, som etter kampen innrømmet feilen. Foto: JON OLAV NESVOLD / BILDBYRÅN NORWAYVis mer

Eliteserien 2018: Vålerenga-Molde

Molde føler rettferdigheten jobber mot dem. Det er riktig

Den eneste som ikke så at Molde skulle hatt straffespark var dommeren. Det reddet Vålerenga.

  • Vålerenga-Molde 0–0

INTILITY ARENA (Dagbladet): Mål preger fotballkamper, heter det. Dommeravgjørelser kan avgjøre dem. Da Rosenborg slapp unna straffesparket Bodø/Glimt skulle hatt på overtid sist mandag ble tittelforsvarerne reddet av en dommerfeil. Denne søndagskvelden var det Vålerengas tur. Og laget som har tapt mest, fordi de har ambisjoner om seriegullet i november, er Ole Gunnar Solskjærs Molde.

Slik tabellen ser ut etter seks serierunder er det nå to poeng mellom Molde og Rosenborg.

Hadde de omtalte straffesparkene blitt dømt, samtidig som vi forutsetter at Bodø/Glimt og Molde hadde scoret fra ellevemetersmerket, ville avstanden vært seks poeng.

DA VÅLERENGA MØTTE Molde ble det ikke scoret mål. Men det ble altså dømt feil. Sånn sett var Vålerenga heldige denne kvelden. For da Molde gjorde det Ole Gunnar Solskjær garantert hadde bedt dem om i pausen, tok en kontring ett hundre prosent etter en VIF-corner slik at Petter Strand kunne sette opp Eirik Hestad alene med Vålerenga-keeper Adam Larsen Kwarasey, så de fleste på Intility Arena at Molde skulle hatt straffespark.

Bortsett fra dommeren.

Han så skuespill, konkluderte med at Eirik Hestad filmet og ga Molde-spilleren gult kort.

PÅ DE SJU siste åra hadde Vålerenga en seier, to uavgjort og elleve tap for Molde. Det er syltynt. Mot topp fire lag i 2017 hadde Vålerenga to uavgjort, fire tap og en målforskjell på 4–17. Det er urovekkende. Og etter 0–3 i Sarpsborg og 1–4 hjemme for Strømsgodset liknet 2018 fram til denne søndagskvelden veldig mye på fortida.

Artikkelen fortsetter under annonsen

0–0 mot Molde, en dommertabbe eller ikke, er et skritt i riktig retning.

VÅLERENGA VIL HA ballen og styre kampene, ønsker å bygge opp spillet bakfra og er i perioder gode når midtstopperne tar steg opp i banen og har mot til å spille gjennom pressledd. Vinklingene ut på kant, før pause mot Molde mest til høyre der Bård Finne og Amin Nouri holdt Moldes venstreback Kristoffer Haugen på tærne, ga hjemmelaget initiativet i første omgang. Men det hadde blitt enda vanskeligere for Molde om tempoet i Vålerengas angrepsspill hadde vært større.

Og innleggene fra kant kommet tidligere.

FØR PAUSE HADDE Molde mer enn nok med å løpe etter selv om et par gunstige brudd ga dem et par feite muligheter. I andre omgang, selv om også hjemmelaget skapte sjanser og hadde muligheter, var de best. Men best av alt var kampen som kamp, en kraftig og sjanseskapende duell mellom to voksne fotballag, som begge har store ambisjoner.

Molde synes inntil videre å være best skikket.

Vålerenga, om Ronny Deila klarer å piske opp tempoet, er på god vei.

ETTER 0–4 FOR Rosenborg på Lerkendal fortalte Ole Gunnar Solskjær at han angret på at han ikke hadde startet med Erling Braut Håland. Da det egentlig var for seint (55 min.) kom 17-åringen inn uten å kunne påvirke resultatet. Men han påvirket laget sitt, og Solskjærs humør, med beinhard jobbing. Og derfor startet han mot Lillestrøm, derfor fikk han ta straffesparket alle eksperter har snakket om den siste uka, det som ga Molde 1-1, og ikke minst forspillet til seiersmålet på overtid.

Han var ikke helt der mot Vålerenga selv om han som vanlig var grådig, tok for seg og ga VIF-stopper Luis Felipe Carvalho en tøff kveld på jobben.

Har jeg forstått det riktig vil han være på utenlandske hender til sommeren.

DA DAGBLADET SOM vanlig kåret Norges 50 beste fotballspillere i påsken plasserte vi Moldes 17-åring på 45. plass. I kommentaren som fulgte lista skrev jeg at halve Premier League har vært på telefonen til Solskjær, og at gutten, fordi de store klubbene liker å hente talentene tidlig, mest sannsynlig vil bli solgt til sommeren. Men ikke for å spille i Premier League fra august måned, mest for å bli eid og utleid med tanke på framtida og den voksenfotballopplæringa Erling Braut Håland selvfølgelig trenger.

Kan hende tilbake til Molde og Ole Gunnar Solskjær.

Hvorfor ikke?

JUVENTUS FIKK NEI i januar. Det var ikke riktig verken for Erling Braut Håland eller Molde. En annen klubb vil veldig sannsynlig få ja når det internasjonale overgangsvinduet står åpent i juli. For like mye som framtida selvfølgelig handler om spilletid, derav det nevnte utlånet, handler det også om penger.

Selv om ingen liker å snakke om det er økonomien en av de største brikkene i spillet.

Både for klubb og spilleren.

DET VIKTIGSTE Å huske på i det stadig voksende kjøret rundt Erling Braut Håland er guttens alder, 17 år. Ja, han er stor, ja, han er sterk, og ja, han kan se ut som tyren Ferdinand etter at han satt seg på humla. Han kan med andre ord se ut som om han er klar for alt, den neste John Carew. Men han er fortsatt bare en tenåring, og er det noe historien har vist oss så er det at unge fotballspillere trenger tid.

Noen mindre enn andre.

Men de trenger fortsatt tid.

FOR DET SVINGER voldsomt for unge spillere. Ofte veldig mye. Den ene kampen kan alt stemme. Den neste ingenting. Og når vi (også) vet at 27 år ofte er peak-alderen for fotballspillere har Erling Braut Håland ni sesonger på seg (18 år 21. juli) til å nå middagshøyden.

Inntil videre spiller han i Eliteserien, den 29. beste ligaen i Europa.

Da vi ikke klarte det med Martin Ødegaard og gikk av skaftet da Kristoffer Ajer debuterte på A-landslaget, gjør Erling Braut Håland en tjeneste og gi gutten tid.