Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Monni talks

På min aller første landslagstrening hadde jeg en fiks idé om å intervjue backen Hugo Hansen (tidl. Bryne, RBK, Tromsø).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg så Hansen stå og tøye ut alene på den andre siden av Ullevaal og gikk over for å innlede en samtale. Det vil være drøyt å påstå at dialogen mellom Hugo og meg gikk lett. Først på min neste landslagsstrening skjønte jeg at jeg hadde intervjuet landslagets fysioterapeut, Roar Robinson.

I DAG ER Robinson grå i håret. Men på slutten av 80-tallet var han dønn lik Hugo Hansen. Jo, det vil jeg påstå.

En ganske uskyldig sak som egentlig bare jeg visste om. I hvert fall til nå. Men det kryr av tilsvarende episoder, mange ustyrtelig morsomme, noen ganske pinlige, og enkelte svært alvorlige, som ender der de helst ikke skal ende: På trykk.

Det skjer selv det beste. En av dem fortalte meg ganske nylig at han hadde laget en stor sak om Englands landslagsjef, Sven Göran Eriksson. Han beskrev blant annet hvordan italienerne for noen år siden fylte gatene i Sampdoria for å hylle svensken.

Det blir omtrent som å fylle gatene i Brann.

SELV BITER jeg meg i leppa over en av mine egne totalblokkeringer for en del år siden. Jeg hadde fått vite at Lyn planla å arrangere en såkalt «Testimonial» for Tom Sundby. Dagen etter kunne man i Dagbladet lese at Lyn skulle arrangere «Charity Shield» for Tom Sundby!

Ingen unnskyldning her. Men alle som har vært innom en større avisredaksjon spør seg sikkert hvordan slike bevisstløsheter kan passere både tre og fire produksjonsledd...

Følgende historie er likevel min favoritt, hvis man kan bruke et slikt uttrykk:

EN KOLLEGA i en mindre riksavis hadde alltid en solid bunke utklipp fra aviser og tidsskrifter som kunne brukes som idégrunnlag på mindre inspirerende dager. En høstmorgen i 1990 var akkurat en slik dag. Han stanset ved et utklipp fra det svenske bladet «Idrottens affärer». Bladet hadde foretatt en meget kritisk forhåndsanalyse av det kommende ishockey-VM i Globen. De økonomiske utsiktene var triste. Sponsorer manglet, og det var grunn til å frykte at arrangørenes publikumsprognoser var altfor optimistiske.

Journalisten tente på idéen, forsterket krisen med noen personlige betraktninger og brettet den ut over halvannen side.

Alt greit så langt. Inntil det kom en sjelden tilbakemelding til sportsredaksjonen dagen etterpå, med spørsmål om hvor i all verden han hadde fått dette tøvet fra. Først da sjekket han datoen på utklippet. Ishockey-VM var ferdigspilt nesten et år tidligere. Med et pent økonomisk overskudd.

Hele Norges coronakart