Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Mora: - Slik startet Ada-bråket

Mora til fotballsøstrene Andrine og Ada Hegerberg, Gerd Stolsmo, gir ut bok.

GIR UT BOK: Gerd Stolsmo sammen med døtrene Ada og Andrine. Foto: NTB Scanpix
GIR UT BOK: Gerd Stolsmo sammen med døtrene Ada og Andrine. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Som mor til to av Norges beste fotballspillere har Gerd Stolsmo kjempet hardt for at hennes to døtre skal få best mulig vilkår til å drive med idretten.

- Når jeg ser hva Andrine og Ada har oppnådd, må jeg noen ganger klype meg i armen for å skjønne at det er sant, skriver Stolsmo.

I hennes nye bok «Fotballmamma» tar Stolsmo et oppgjør med Norges Fotballforbund og hvordan jenter har blitt nedprioritert i flere tiår.

KRITIKK: Etter kampen mot Romania fredag, forklarte Martin Ødegaard kritikken mot Ada Hegerberg. Video: Fredrik N. Filtvedt Vis mer

- Ikke så rart det ble bråk

Familien Hegerberg og NFF har lenge vært i klinsj, og for to år siden bestemte Ada seg for å ikke lenger spille for landslaget. I boka skriver Stolsmo at det ikke er rart at det ble bråk mellom familien og fotballforbundet, og trekker fram en hendelse seks år tilbake i tid.

Da Ada spilte i Potsdam i 2013 ble hun kalt hjem til landslagssamling selv om hun var skadet. Stolsmo skriver i boka at skaden føltes verre da hun møtte opp på samlingen i Sarpsborg og at hun ville tilbake til Tyskland.

Hun ble hentet av faren Stein Erik, og de ble ringt opp av landslagsledelsen og skal ha blitt fortalt at det ville få konsekvenser at hun hadde reist uten å få tillatelse.

FOTBALLMAMMA: Gerd Stolsmo. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet
FOTBALLMAMMA: Gerd Stolsmo. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet Vis mer

- «Konsekvensene» hørte Ada aldri noe mer om. Men lagvenninnene fikk høre om dem. I plenum ble de fortalt etter at Ada hadde dratt, at denne typen oppførsel ikke kunne tolereres, og at konsekvensene ville bli at det var mulig at Ada ikke fikk bli med til VM i Canada. For oss ble denne hendelsen et eksempel på i hvor stor grad vår treningsfilosofi kolliderte med holdningene i NFF. Der vi la vekt på at jentene skulle ta ansvar for seg selv og selv måtte finne ut av hva som var best for dem og kommunisere dette, oppfatter jeg det slik at filosofien i NFF var at ledelsen visste best og skulle ha absolutt alt ansvar for spillerne. Det er kanskje ikke så rart det ble bråk.

- Jeg tror at mye av frustrasjonen de kom hjem med fra landslagssamlinger dreide seg om to områder. En manglende tydelighet i arbeidet med å utvikle en vinnerkultur og en manglende takhøyde for å kunne være med og påvirke i en slik retning.

Følte seg oversett

I 2011 flyttet hun og ektemannen Stein Erik Hegerberg fra Sunndalsøra til Oslo med døtrene Ada (24) og Andrine (26) og storebror Silas, etter et mellomstopp på Greverud.

Stolsmo har tidligere omtalt bruddet mellom datteren og det norske fotballandslaget som «tvingende nødvendig» for at datteren skulle bli best mulig. I ettertid har Lyon-spissen blitt den første kvinnelige vinneren av Ballon d'Or.

EM i Nederland i 2017 ble Ada Hegerbergs foreløpig siste mesterskap med flagget på brystet. Stolsmo trekker frem en rekke hendelser som fikk begeret til å renne over. Hun hevder at NFF lot landslaget trene på den dårligste banen på La Manga og at de fikk utstyr som ikke passet. Hegerberg-familien opplevde at NFF roste de utad, men at det manglet målsetninger.

- Ada fikk mer og mer en følelse av å være en brikke i et slags narrespill. De dro til EM uten en målsetting, uten en klar idé om hvordan de skulle spille, og ni hvilken posisjon. Samtidig var de visstnok forbundets store stolthet. I Adas hode gikk det ikke opp. Når skulle de bli behandlet som seriøse, profesjonelle fotballspillere? Hun visste jo at det gikk an. Årene i Lyon hadde vist henne hva det å satse faktisk betydde, hva det ville si å bli tatt på alvor og møtt med respekt. Når skulle forbundet vise i praksis at alt snakket om satsing og stolthet ikke bare var tomt prat? Dette er ikke en situasjon der det handler om å gi hverandre hånda, si unnskyld og så er alt bra igjen. Det har aldri handlet om konflikt med treneren eller de andre spillerne, det handler om en kultur og et system som har preget fotball for kvinner i Norge, skriver Stolsmo.

Dagbladet har torsdag morgen forsøkt å få et tilsvar fra NFF. Artikkelen oppdateres.

Ny kritikk i sommer

I sommer, før fotball-VM, kom Ada Hegerberg på nytt med kritikk av NFF i forbindelse med Josimars spesialutgave om kvinnefotball i Norge. Dette var svaret fra fotballforbundet ved generalsekretær i NFF, Pål Bjerketvedt, den gangen:

«Vi syns – fortsatt – det er trist at Ada ikke er med på landslaget, og det er leit at hun hadde det hun beskriver som dårlige opplevelser den gang hun var med. Det er samtidig vanskelig å kommentere synspunkter og opplevelser fra 2017 og årene før det. Vi har hatt en fin utvikling de to siste årene, og mange tiltak er iverksatt. Vårt fokus nå er VM!

Fotball for jenter og kvinner er i rivende utvikling, internasjonalt og i Norge. Det fremsettes påstander om at NFF ikke tar landslag for kvinner seriøst. Her må vi ta til motmæle med fakta som dokumentasjon.

Norge var en av pionérene for kvinnefotball allerede på 70-tallet og har på landslagsnivå levert gode prestasjoner i mesterskap. Vi har vunnet EM, VM og OL. Vi var i EM-finale så sent som i 2013. Prestasjoner muliggjort av dyktige og fremsynte ledere, trenere og ambisiøse spillere.

I en periode sakket vi akterut i den internasjonale konkurransen. Vi sov nok litt i timen i noen år. Et svakt EM i 2017 var et klart uttrykk for det. Evalueringen etter dette mesterskapet utløste en rekke utviklingsprosesser som endte med syv seire av åtte mulige i kvalifiseringen til denne sommerens VM – med seier over regjerende europamester Holland i den av avgjørende kampen.

Vi har innført flere samlingsdøgn, etablert et U23 landslag og økt budsjettene. I VM-året 2019 har A-kvinner et større budsjett enn A-herrer, i «vanlige» år er budsjettene like.

Vi har en likelønnsavtale for våre to A-landslag, uavhengig av kjønn – som den eneste fotballnasjonen i verden.

Alle våre landslag fra 15 år og opp til A-landslagsnivå har like mange lag og like vilkår. Både økonomisk og tilgang til trener-/lederressurser. Vår avdeling for elitefotball jobber etter helt likestilte prinsipper. Alle trenere og fagansvarlige jobber på tvers i avdelingen, uavhengig av kjønn.

Som det eneste forbundet i verden, ledes dette arbeidet av en kvinne (Lise Klaveness) med ansvar for både kvinne- og herresiden.

Under Forbundstinget i mars 2019 var toppfotball for kvinner hovedtema, i praksis en sak om å øke den helhetlige satsingen på de tre øverste divisjonene, inkludert ny seriestruktur. Det overføres rundt 30 millioner kroner i år til kvinnefotballen (toppklubbene). Blant annet midler til nødvendige ansettelser i (sport, utvikling og marked), og det bevilges også penger til såkalte proffdager for å gjøre hverdagen enklere. For å nevne noe.

Før årets VM har NFF sammen med våre nordiske kolleger, vært en pådriver for en økning i pengepremiene. FIFA har besluttet å tredoble pengepremiene.

Det er fortsatt en vei å gå. Men vi er i godt i gang - og utviklingen skal fortsette. Det skal ikke stå på vilje eller holdning. Årets Frankrike-VM er det desidert største mesterskapet på kvinnesiden noensinne. Vi er der!»

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling