Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Mors siste gullsjanse

Bak enhver 40 år gammel gullkandidat står en ektemann og smører skiene.

LILLEHAMMER/OBERSTDORF (Dagbladet): -  Det er rart å tenke på at hun snart skal slutte, sier Knut Pedersen.

Kona Hilde Gjermundshaug Pedersen er inne i sin siste sesong som skiløper på toppnivå. I slutten av februar håper hun å sette et verdig punktum med VM-gull i Oberstdorf.

Som 40-åring.

-  Huff, skal du snakke om alderen du også? sier Hilde oppgitt.

Hun er eldre enn trenerne og kunne vært mor til enkelte av de andre jentene på laget.

Men Hilde GP føler seg slettes ikke gammel.

Eller gammal, som det heter i Nybygda i Ringsaker.

Unik

 SKIFAMILIE: Under NM på ski på Lillehammer gikk Hilde Gjermundshaug Pedersen stafett sammen med døtrene Eli (t.v.) og Ida. Pappa Knut Pedersen står i bakgrunnen. Foto: Torbjørn Grønning
SKIFAMILIE: Under NM på ski på Lillehammer gikk Hilde Gjermundshaug Pedersen stafett sammen med døtrene Eli (t.v.) og Ida. Pappa Knut Pedersen står i bakgrunnen. Foto: Torbjørn Grønning Vis mer

-  Fysisk sett hadde det ikke vært noe problem for meg å fortsette. Jeg slutter fordi jeg vil være mer hjemme. Det er der jeg trives best, og all reisingen tar på, sier Hilde.

Hun begynner rett og slett å bli litt utbrent.

Det blir jo i og for seg de fleste idrettsutøvere. Det unike med Hilde GP er at hun ikke har blitt det før nå - i en alder av 40 år. Når den tid kommer har de fleste toppløperne for lengst lagt opp og tjent seg rike på kleskolleksjoner.

-  Grunnen til at jeg holder på som 40-åring, er fordi jeg begynte toppsatsingen seint, sier Hilde.

Hun var en lovende junior og deltok i verdenscupen så langt tilbake som 3. mars 1984. Hun ble nummer 14. på femkilometeren i Lahti - slått av blant andre Berit Aunli, Anette Bøe og Grete Nykkelmo. Året etter gikk hun inn til 19. plass i Oslo.

Men så tok det slutt.

I gårsdagens utgave av KK snakker hun om hva som skjedde seinvinteren 1986. Etter en tung vinter kom hun ikke med på landslaget, slik hun gjorde de fire sesongene før. Stadig nye hint om at hun burde slanke seg noen kilo, var alt hun tenkte på.

-  Jeg tenkte på kiloene hele tida. Negative tanker. Det tappet meg psykisk. Jeg hadde tapt før jeg sto på målstreken, sier hun til KK.

I går ble doktorgraden til Monica Klugland Torstveit offentliggjort. Den viser at antallet langrennsløpere med spiseproblemer nå er tilbake på nivået fra skrekkåra på 80-tallet. Hele 30 prosent av rekrutter og løpere på junior- og seniorlandslaget har en form for spiseforstyrrelser.

Reddet av ski-o

I 1997 var Hilde tilbake i sitt tredje verdenscupløp, med 60. plass på Beitostølen. I mellomtida hadde hun satset på skiorientering.

-  Da hun holdt på med skiorientering, var ikke reisebelastningen så stor. Derfor ble hun ikke tidlig utbrent. Jeg tror ikke Hilde hadde holdt på så lenge på topp-plan dersom hun bare hadde drevet med langrenn, sier trener Egil Kristiansen.

-  Jeg vil veldig gjerne avslutte med gull. «Grommålet» er å vinne individuelt, men jeg sier ikke nei takk til et stafettgull heller, forteller tobarnsmora.

-  Mye borte

Hjemme i Nybygda sitter tvillingdøtrene Eli og Ida (17) sammen med pappa Knut. Åpningsdistansen skal de følge på TV, men fra 18. til 25. februar blir de tre med på «indre bane».

-  For meg betyr det utrolig mye å få dem med til Oberstdorf. Med dem kan jeg snakke om andre ting enn ski, og det er utrolig viktig.

Uansett - gull eller ikke - slutter Hilde med langrenn på toppnivå etter årets sesong.

-  Nå blir livet annerledes. Hun har vært mye borte fra oss, sier Knut.

-  Samtidig tror jeg mange menn misunner meg fordi jeg slipper å ha ei masende kone hjemme hele tida, humrer han mens han smører ski.

Hilde la også opp i fjor, men da ombestemte hun seg.

Punktum finale

-  Jeg følte jeg kunne bli enda bedre, og sammen med tanken på VM-gull var det det som gjorde utslaget, sier hun.

Men nå snur hun ikke i døra. Hilde blir ikke med i neste års OL, som arrangers i Torino.

-  Etter denne sesongen er det definitivt slutt. Kroppen er klar for mer, men all reisingen tar på. Jeg liker meg hjemme, sier Hilde.

-  Og hvis alle verdenscupløpene hadde gått rundt Mjøsa?

-  He-he, ja, da kunne jeg nok holdt på noen år til.

 På TV i morgen klokka 12.30