Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Mot én stil i langrenn?

Dagbladets sportskommentator om den situasjonen internasjonalt langrenn befinner seg i.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Bestemmer selv

DEN HISTORISKE ÅTTEDOBBELTE seieren i langrennsløpernes verdenscupåpning i Kuopio lørdag var fantastisk gledelig og svært betryggende i forhold til vinterens OL, men også et tankekors om den situasjonen internasjonalt langrenn befinner seg i. I klassisk stil er den norske dominansen så klar at stadig flere setter spørsmålstegn ved øvelsens framtid. Etter at finnene utraderte seg selv som juksemakere i Lahti, ser jeg ikke helt hvilke løpere som kan slå nordmennene i OL.

I FRISTIL HAR nordmennene derimot konkurranse. Først og fremst fra mannen som er spådd å bli den nye langrennskongen, Per Elofsson. At den dobbelte verdensmesteren sto på toppen av pallen i går, var forventet. Mer overraskende var det at bare en norsk skiskytter ga ham ordentlig konkurranse. Thomas Alsgaard på tredje viste at han er tilbake der han skal være som Norges største gullfavoritt på fristiløvelsene i OL. Men også flere av de andre nordmennene har forbedret seg så kraftig i fristil at de kan ha medaljesjanser.

I NORGE STÅR klassisk stil sterkt. Heller ikke internasjonalt er det blitt noen heftig debatt om framtidas langrenn etter delingen i to stilarter for ca. 15 år siden. Løpere som Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie mestret begge øvelser og viste dermed at det ikke var nødvendig med spesialisering.

Nå er tendensen at stadig færre av dem som rekrutteres til langrenn, går klassisk. Vi har slitt med å hevde oss på topp i fristil, bl.a. fordi vi ikke har hatt gode nok traseer til å trene i. I de fleste lysløyper og i oppkjørte turistløyper på fjellet er det ikke mulig å gå fristil fordi løypenettet som oftest består av to oppkjørte spor. Slik har vi holdt fast på klassisktradisjonen.

NÅ ER JEG STERKT i tvil om langrenn som idrett tjener på å opprettholde to stilarter. Barn og unge tiltrekkes mest av fristilen fordi den gir mer fart og spenning. Og blant mellomeuropeerne er det bare fristil som gjelder.

Selv om NRK scorer høyt på å profilere seg som langrennskanalen, har utenlandske TV-kanaler minimal interesse av å sende denne idretten, rett og slett fordi den ikke er attraktiv nok. Iallfall ikke i klassisk med intervallstart, hvor løperne befinner seg mer i skogen enn på arenaen.

OLE EINAR BJØRNDALEN viste med sin andreplass i går hva spesialisering betyr for å hevde seg. Skiskyting har oppnådd å bli en langt mer populær TV-idrett fordi de har tilpasset seg et spennende øvelsesprogram i fristil. Bjørndalen og Frode Andresen har etter hvert opparbeidet seg en fristilteknikk som er bedre enn de fleste spesialistene, kanskje med unntak av en Alsgaard i form.

I EN OL-SESONG er det snakk om å perfeksjonere seg best mulig for å få de berømte marginene på sin side i Salt Lake City. Derfor vil vi mest sannsynlig se at Elofsson, Alsgaard og etter hvert Johann Mühlegg vil hevde seg best i fristil, mens det er mange nordmenn som kan vinne i klassisk. Bente Skari er bedre enn noen gang i klassisk, men hittil dårligere enn i fjor i fristil. Er det urovekkende? Nei, snarere som forventet ettersom Bente ikke bare skal vinne 10 km klassisk, men også tremila i OL. To gull og en medalje i stafett vil gjøre henne historisk. Og da er det bare tull å dille med fristil.

MEN FRAMTIDAS LANGRENN vil dreie seg om å komme fortest mulig fra start til mål. Uten stilregler.

Hele Norges coronakart