Sverige-Norge 3-2 (0-0, 1-0, 2-2)

I EN RETTFERDIG verden hadde Norge fått 3-3 mot Sverige da vi spilte seks mot fem i sekundene før slutt, men en dårlig dommer ville det ikke sånn. Det kan fort være avgjørelsen som nekter Norge en femte kvartfinale under Roy Johansen. Men det skjebnesvangre øyeblikket i Moskva er bare en isolert og bitter hendelse i det korte bildet.

I det lange er skyene enda mørkere.

OG DET HANDLER ikke om at norske hockeygutter ikke kan eller vil være konkurransdyktige på dette nivået. Det vet vi jo at de kan. Og ser at de vil. Men det som til nå har vært en tilnærmet selvfølge for Roy Johansen og gitt treneren kontinuitet i oppbyggingen av et meget godt ishockeylag - det at spillerne bryr seg, prioriterer og setter landslaget høyt - blir ikke nødvendigvis de arbeidsforholdene Petter Thoresen møter når han overtar.

Fordi verden forandrer seg.  

NORGE VAR I store perioder gode mot Sverige. Vi spilte godt undertallsspill da en rekke utvisninger krevde det for å holde oss inne i matchen. I andre perioder evnet vi å kjøre kampen og plage svenskene i deres sone. Det forteller meg at de spillerne som er i Moskva, de beste vi har minus et par mann, spiller sin landslagshockey med gusto og stolthet. Og det er en vesentlig faktor i tider da klubbene rundt omkring - være seg i Sverige, KHL eller NHL - prøver å redusere VM til en slags talent-turnering gjennom å beskytte egne interesser.