Mubaraks hevn?

Gårsdagens fotballtragedie i Port Said viser at situasjonen i Egypt på langt nær har stabilisert seg og at verre ting kan komme, skriver Jan-Erik Smilden.

MYNDIGHETENE har erklært tre dagers landesorg. Vanlige egyptere er sinte, frustrerte, fortvilte og forvirrede. Hvordan kunne fotballbråk ende så dramatisk og tragisk med over 80 døde og flere hundre skadde?

Sammenstøt mellom fotballtilhengere er ikke uvanlig i Egypt, spesielt ikke mellom rivalene Al-Ahly fra Kairo og Al-Masry fra Port Said. Men slike konfrontasjoner har økt den siste tida, og mange setter dette i sammenheng med den politiske utviklingen i Egypt. I forrige uke var ettårsdagen for starten på det egyptiske opprøret som fjernet president Hosni Mubarak fra makta. Den dagen forble overraskende rolig. Men siden har det vært en rekke mindre og større sammenstøt mellom rivaliserende grupper og politi og soldater mange steder i Egypt.

Så dette dreier seg på langt nær bare om fotball. Og faren er at etterdønningene kan føre til enda mer blodsutgytelse og en opptrapping av volden.

KRITIKKEN mot det som skjedde rammer flere. Guvernøren i Port Said får på pukkelen fordi han ikke satte inn flere sikkerhetsstyrker under en fotballkamp man visste ville ende med bråk. Politiet og militære ledere blir også kritisert for å ha forberedt seg dårlig, mens dommeren får hard medfart fordi han ikke stoppet kampen på et tidlig tidspunkt.

Men kritikken stopper ikke der.

Det som skjedde under og etter kampen, viser at tilskuere må ha blitt sluppet inn på tribunene med steiner, kniver, batonger og andre slagvåpen. Noen skal til og med ha hatt skytevåpen. Under kampen kastet rivaliserende tilhengere steiner, fyrverkeri og stoler på hverandre - og på spillerne.

Politifolkene som skulle holde ro og orden, gjorde tilsynelatende lite, om noe i det  hele tatt. Da kampen var slutt og folk stormet inn på banen i hopetall, holdt også de fleste politifolkene seg i ro. Sikkerhetsvaktene åpnet heller ikke dørene inn til stadion slik at folk kunne rømme. Til og med ambulansepersonell ble hindret i å hente sårede.

ALT DETTE kan tyde på at politiet lot tragedien skje med overlegg, hvis de da ikke var for feige til å intervenere. Men slik har det jo ikke akkurat vært når politifolk har gått til angrep på demonstranter landet over de siste månedene. Så er spørsmålet: Var dette en koordinert aksjon mellom folk på tribunen og politifolkene eller en rekke uheldige sammentreff? Mye tyder på at det siste er den mest troverdige teorien.

Men at opptøyene var organisert, synes å være hevet over enhver tvil. Så er spørsmålet om det bare var fotballtilhengere involvert.

MANGE AV Kairo-laget Al Ahlys tilhengere var sterkt involvert i demonstrasjonene på Tahrir-plassen for et år siden, noe Mubaraks støttespillere neppe glemmer. Det kommer nå påstander om at Mubarak-tilhengere blant Al Masrys supportere spilte en vesentlig rolle under onsdagens tragedie. Men så kommer et nytt spørsmål: Handlet de eventuelt på egen hånd eller fikk de ordre fra høyere hold? For Mubarak og hans styrtede regime er episoder som denne uansett fordelaktige fordi de kan brukes som argumentasjon mot hele den egyptiske oppstanden: «Uten Mubarak, ingen sikkerhet».

Men enkelte konspirasjonsteoretikere går enda lenger; de hevder at de militære herskerne sto bak fotballvolden i Port Said for å vise at situasjonen i Egypt er så skjør at de må fortsette å ha makten - folkevalgt nasjonalforsamling eller ikke. Trolig er disse spekulasjonene overdrevne, for folkets raseri retter seg jo også mot de militære.

Og til slutt det kanskje mest interessante ubesvarte spørsmålet: Hjemmelaget Al-Masry slo overraskende gjestene fra Kairo 3-1. Hvorfor slikt raseri blant tilhengerne når de vant kampen?