HARDE BESKYLDNINGER: Floyd Landis hevder han dopet seg sammen med Lance Armstrong tidlig på 2000-tallet.Foto: SCANPIX/REUTERS/Eric Gaillard
HARDE BESKYLDNINGER: Floyd Landis hevder han dopet seg sammen med Lance Armstrong tidlig på 2000-tallet.Foto: SCANPIX/REUTERS/Eric GaillardVis mer

- Mulig å dope seg de siste ti årene uten å bli tatt

- Metodene har ikke vært gode nok, sier antidopingsjefen.

||| (Dagbladet): Dopdømte Floyd Landis retter i dag kraftige beskyldninger mot tidligere lagkamerater og sykkelledere, og beskriver omfattende og systematisk dopingbruk i sin første innrømmelse etter å ha blitt avslørt.

En av dem som blir rammet er syv ganger Tour de France-vinner Lance Armstrong, som gjennom hele karrieren har måttet kjempe mot anklager - men aldri har testet positivt for et forbudt stoff.

Samtidig har uttalige andre toppsyklister blitt tatt i årene siden 2002, da Landis hevder han startet sin dopkarriere. Spørsmålet mange stiller seg er nettopp derfor:

Er det mulig å lure dopingjegerne i ti år uten å bli avslørt?

- Svaret på det er ja, sier sjefen i Antidoping Norge, Anders Solheim, til Dagbladet.

- Analysemetodene har rett og slett ikke vært gode nok. Og de er neppe gode nok nå heller, sier Solheim, som i det videre uttaler seg på generelt grunnlag.

Blodtransfusjon den største fienden
I en av e-postene Floyd Landis har sendt til ulike sykkelmektige, beskriver han hvordan han ble introdusert for EPO-bruk og bloddoping i sine to første år i US Postal-laget, i 2002/2003.

Han skriver blant annet at Lance Armstrong forklarte ham at de var nødt til å bruke blodoverføringer for å lure dopjegerne, som nylig hadde utviklet nye metoder for å avsløre syntetisk EPO.

Videre beskriver han hvordan han sammen med Lance Armstrong og George Hincapie tappet blod som de skulle lagre i kjøleskap hjemme hos Armstrong, for senere å injisere det under Tour de France 2003.

- EPO-analysene ble betydelig forbedret i forkant av OL i Salt Lake City i 2002, sier Anders Solheim.

Vinter-OL i 2002 ble mesterskapet der Johann Mühlegg-skandalen sto i et negativt sentrum.

- Etter dette, utover hele 2000-tallet, ble blodtransfusjoner den store utfordringen i antidoping-arbeidet. Det er nettopp derfor vi har måttet utvikle nye og alternative metoder for å avsløre jukserne. For eksempel blodprofiler og blodpass, sier Solheim.

Alternative metoder
Også innen sykkelsporten har blodpass blitt brukt som virkemiddel siden UCI innførte det i 2009. Metoden avslørte nylig for eksempel Franco Pellizotti, som vant den prikkete trøya i Tour de France i fjor.

Formålet er å måle endringer i det såkalte blodbildet, det vil si endringer i hemoglobinnivå og andre verdier, og eventuelt hvor store endringer. På den måten håper man å kunne oppdage variasjoner som kan være et resultat av at utøvere eksempelvis har tappet blod på et tidspunkt, for å injisere det igjen senere.

- Det er nettopp av denne grunnen at meldeplikten har blitt viktig også. Det er nyttig å vite hvor folk har vært, dersom vi skal kunne spore eventuelle transfusjoner, sier antidoping-sjefen.

- Et annet tiltak er samarbeid med toll og politi, for å avsløre smugling av ulovlige prestasjonsfremmende midler, dopmidler. Et eksempel på dette er jo WADAs avtale med Interpol. Alle disse er alternative metoder for å hindre doping som har kunnet forekomme fordi metodene ikke har vært gode nok, sier Anders Solheim til Dagbladet.

VANSKELIG OPPGAVE: Leder for Antidoping Norge, Anders Solheim, sier det langt fra har vært umulig å være et steg foran dopingjegerne de siste ti årene. Foto: Tormod Brenna / Dagbladet
VANSKELIG OPPGAVE: Leder for Antidoping Norge, Anders Solheim, sier det langt fra har vært umulig å være et steg foran dopingjegerne de siste ti årene. Foto: Tormod Brenna / Dagbladet Vis mer