Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Mye å prate bort

Dette var kampen da alle skulle gjøre sitt beste. Men sånn ble det vel ikke?

NOEN fotballkamper er det best å glemme. Norge mot Wales var en sånn en.

Å tape 3-0 mot en antatt svakere motstander, betyr ingen ting for VM-sjansene. De kommer til høsten, og da går det et bedre norsk landslag av banen.

Forskjellen på oppstillingen som starter VM-kvaliken blir neppe like stor. Da er det mulig å bli skremt av nivået fra denne treningskampen, men ærlig talt er det viktigere ting å bruke de sterkeste følelsene på.

Det å bli utspilt mellom humpene på Racecourse i Wrexham, er bare vondt der og da.

MEST FOR sjefen selv som lett teatralsk dro med seg spillerne på tvungen videoforestilling av denne elendige kampen i natt for å få vekk sinnet.

Ellers har Åge Hareide dratt stemmen ned for å fortelle alle hvor ekstremt viktig det er å prestere også i en treningskamp som denne. Sånn sett har han i kjent stil pratet seg inn i et problem. For hvilke spillere skal han egentlig gå videre med etter et slikt spill og et så dårlig resultat?

Sannsynligvis blir det nesten alle. Dette tapet får ingen konsekvenser for selve laget; bare for de som var på prøve og tilfeldigvis havnet på en av landslagets dårligste dager.

I morgen er forresten Åge like blid og prater seg ut av trøbbelet like selvfølgelig som han pratet seg inn i det.

TUNGT SOM ENSOM SVALE: Erik Nevland lyktes ikke alene på topp. Foto: CORNELIUS POPPE/SCANPIX
TUNGT SOM ENSOM SVALE: Erik Nevland lyktes ikke alene på topp. Foto: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Vis mer

Sånn er Åge Hareide og sånn blir det med landslaget helt til VM-kvaliken er avgjort.

DET ER greit nok. Det er ingen vits å måle landslagstrenerens gjennomslagskraft på en treningskamp der spillerne ikke leverte som forutsatt. Åge har aldri hatt noen problemer med autoriteten i denne gruppa. Gutta spiller for ham når de må, og det vet han.

Så grunt stikker altså pratet om at svake resultater i februar også må få konsekvenser for den enkelte spiller.

Men like lettvint går det ikke an å jobbe videre med helheten.

DET kommer heller ikke landslagssjefen til å gjøre. Han ser fortsatt de samme problemene som førte til at Norge ikke var bra nok for fotball-EM:

•• Laget mangler ekstremfart i midtforsvaret.

•• Høyresiden har et stort, vidåpent bakrom.

•• Angrepskvaliteten er for tett knyttet til John Carews form.

Til sammen betyr det plass for nye spillere, men hvilke gjenstår å se. De var neppe på banen mot Wales.

MINST SJANSE har Pa-Modou Kah. Han feilet på alle tre baklengsmålene, men viste framfor alt at han sliter med det samme tempoproblemet som gjør hele det norske VM-prosjektet sårbart. Det tvinger Hareide til å lete videre etter et kjappere stopper-alternativ om det blir skadetrøbbel for den faste duoen Brede Hangeland og Erik Hagen.

Forsøket med Erik Nevland fungerte heller ikke særlig bra. Det burde vært unødvendig å bruke ham som enslig spiss; der var han fysisk helt utilpass. Gamblingen som indreløper var grei nok, men her finnes det flere bedre muligheter.

DANIEL BRAATEN får du derimot se igjen, enten du liker det eller ikke. Foreløpig er han, Thorstein Helstad eller Steffen Iversen nærmest til å erstatte John Carew helt på topp. Skjønt det viktigste er å få Carew til å være akkurat der. I førsteomgangen mot Wales kom han så dypt ned at laget mistet spillpunktet foran motstandernes mål. Det blir sjelden flust med sjanser med en så tilbaketrukket midtspiss.

Tre av de fire store norske mulighetene kom i stedet på innlegg fra Jarl Andre Storbæk. VIF-backen er god i den rollen, men egentlig ikke bra nok defensiv til å løse forsvarsoppgavene sine på et høyt internasjonalt nivå.

Ikke på et middels ett heller denne kvelden. Hjemmelaget rant igjennom nettopp fra den norske høyrekanten. Noe av trøbbelet skyldtes generelt svak omstilling fra angrep til forsvar; resten utfordringen ved å ha en middels defensiv spiler som landslagsback.

TIL SAMMEN blir det altså nok å huske på likevel. Akkurat det kommer neppe som noen overraskelse.

For det var ikke uflaks som gjorde at det glapp for landslaget i siste kvalik. Vi var nesten bra nok, men heller ikke mer.

Det som manglet kunne aldri ha kommet i en treningskamp uansett. Sånn er Wales-kampen allerede glemt som en dårlig historie.

IKKE SÅ VELDIG MANGE FLERE Å VELGE BLANT: Åge Hareide må i stor grad sette sin lit til de samme spillerne i VM-kvaliken.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media