SÅ VONDT GJØR DET: Caroline Graham Hansen kom ikke tett nok i presset på ballfører da Norges defensiv kollapset på overtid. Det på toppen av enda et brent straffespark i en viktig kamp gjør dette tapet for Nederland ekstra bittert. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
SÅ VONDT GJØR DET: Caroline Graham Hansen kom ikke tett nok i presset på ballfører da Norges defensiv kollapset på overtid. Det på toppen av enda et brent straffespark i en viktig kamp gjør dette tapet for Nederland ekstra bittert. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

VM-kvalifisering: Norge-Nederland

Mye bedre enn i EM, men ennå ikke gode nok til å ta poeng fra Nederland

VM-løpet er på ingen måter kjørt for Norge etter overtidstapet for Nederland. Det ble bare veldig mye vanskeligere.

Nederland-Norge 1–0 (0–0)

DET VAR IKKE enda et dårlig straffespark som fratok Norge det ene poenget i Groningen selv om en norsk scoring midtveis i andre omgang kunne gjort underverker. Når alt kommer til alt var det overmakten. For der Norge til slutt sprakk i den defensive organiseringen, ikke orket å presse ballfører eller løpe de ekstra meterne under det siste kvarterets beleiring, fullførte Nederland kampen som et mesterlag.

I det perspektivet har vi ingenting å klage på.

SIST NORGE MØTTE Nederland, i EM-åpningen 16. juli, ble vi rundspilt til 0–1. Det var sjokkerende, flatterende og et varsel om det ingen trodde var mulig for et norsk lag med medaljeambisjoner – tre kamper uten mål og poeng. Men det er ikke ofte man er bedre enn det resultatene forteller og i EM fikk Norge som fortjent.

Vi hadde sovet i timen før EM.

Og vi våknet ikke før det var på tide å reise hjem.

SIDEN DET HAR mye skjedd i og rundt de norske fotballjentene. Jeg mener til det bedre. Selvfølgelig skulle vi ønske Ada Hegerberg ønsket å spille for Norge. Men ikke for enhver pris. Ikke på hennes premisser. Og derfor er det ikke noe poeng å savne en spiller som har andre prioriteringer enn landslaget, det er bedre å glede seg over comebacket til erstatteren Isabell Herlovsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke de skarpeste 57 minuttene jeg har sett etter et opphold med ruslefotball i Kina.

Men fullt mulig å tro på den dagen orken og speeden er tilbake.

DE TO FØRSTE VM-kvalifiseringskampene mot Nord-Irland (4–1) og Slovakia (6–1) var ikke utfordringer voksne nok til å vurdere kvaliteten på den norske defensiven i kjølvannet av alle forsvarsproblemene i sommer. Men kampen mot Nederland var det, akkurat nå er det ikke mulig å få en tøffere motstander enn de regjerende europamesterne på bortebane. Og Norge klarte det, og klarte seg bra i nesten 93 minutter.

Nederland kom ikke til for mange sjanser før alt glapp samtidig.

OMSTLLINGEN TIL ANGREP derimot, det som plaget oss i sommer og som gjorde at vi ofte ble beleiret på egen banehalvdel etter stadige balltap, er fortsatt et problem. Gode defensive involveringer blir altfor ofte etterfulgt av meningsløse valg og balltap, forårsaket av unødvendig stress og begrensede ferdigheter med ballen i beina. Til slutt også av mangel på krefter. Og da snakker jeg ikke om balltap under press og med en motstander i beina, jeg snakker om upressede feil.

Helt meningsløse feil.

Feil som river ned det som har vært bra og som gjør totalen veldig middels.

NÅR DET ER sagt, Norge er på bedringens vei. Med tanke på de prestasjonene laget leverte for bare noen måneder siden er det fortsatt mulig å tro på VM. For så lenge organiseringen og strukturen i 4-5-1 er ok pluss er i hvert fall fundamentet og den defensive ideen sånn noenlunde på plass.

At ferdighetene en mot en defensivt ikke er gode nok – det er altfor lett å crosse på oss eller gå av en norsk spiller – får heller være et av to prioriteringsområder

CAROLINE GRAHAM HANSEN, som ble et slags offer for det manglende presset da hele det norske forsvaret sovnet samtidig i forkant av 1-0, var knapt synlig mot Nederland. Det var ikke Guro Reiten heller. Og bare der ligger det et offensivt forbedringspotensial mulig å tro på.

Om presisjonen i laget når et nivå som gjør at jentene på kantene får ballen.

CAROLINE GRAHAM HANSEN kan nær sagt gjøre hva som helst offensivt, men er avhengig av mye ballkontakt for å blomstre. Sånn sett er det en tålmodighetsprøve å spille for Norge. Guro Reiten trenger bare en berøring eller to for å slå en åpnende pasning inn i motstanders bakrom. Hun lar seg ikke stresse av noen. Så det er ikke vanskelig å se hva Norge kan bli om presisjonen og roen med ballen faller på plass.

Det er hvordan det skal skje som inntil videre er fartsdumpa på veien til VM 2019.