Mye flaks - lite identitet

ET FEIL DØMT straffespark og et klønete selvmål sikret Rosenborg de nødvendige bortemålene til å avansere til Champions League. Men det sikret oss ikke i troen på at de har noe der å gjøre. I hvert fall ikke så lenge Rosenborg klusser med identiteten. Eller mer etter RBK-terminologien: De bruker ikke go'foten.

Heldigvis var det andre som klusset mer i går: Dommeren med et dårlige dybdesyn og en slovakisk midtstopper med et enda dårligere venstrebeintreff.

ROSENBORG SPILTE UTEN tradisjonelle vinger i går. Derimot med tilnærmet tre midtspisser: Sigurd Rushfeldt som et tungt og sentralt oppspillspunkt, Frode Johnsen i en litt mer tilbaketrukket playmakerrolle og Harald Brattbakk truende i bakrommet litt ute på høyresida.

Det fungerte bra i en snau halvtime. Resten ble dessverre en bekreftelse på at det handlet mest om Inter Bratislavas voldsomme respekt for Rosenborg. For da Inter gjorde et bytte, løftet laget et hakk og fikk et par brukbare muligheter, ble plutselig Rosenborg redusert til en tafatt og usikker størrelse.

I MODERNE FOTBALL er det knapt mulig å registrere verken formasjoner eller oppspillsvarianter på et lag i kraftig medgang, slik Rosenborg var i første halvdel av kampen i går. Fordi bevegelsene er så mange og samtidige - og fordi det skjer i så høyt tempo.

I motgang derimot - når de innlærte oppspillsmønstrene skal gi både trygghet og ro, samtidig som de sliter ut motstanderne - er det enklere å registrere et lags identitet og en treners filosofi. I går var det vanskelig å kjenne igjen noe som helst med Rosenborg. Og det er ganske alvorlig for et lag som har laget pensum for veldig mange av landets praktiserende topptrenere.

BORTE VAR DE BØLGENDE overgangene fra sentral midtbane og ut på kantene. Mulighetene var der - ofte. Men ikke spillerne. Og ikke bevisstheten. I stedet ble ballene pumpet både umotivert og upresist inn sentralt, med den åpenbare følgen at Inter fikk kontringsmuligheter. Og mål. Tre stykker som ikke gjorde annet enn å gi ny næring til diskusjonen om Christer Basmas rolle i forsvaret. I går hadde han definitivt gjort en bedre jobb som høyreback enn Bent Inge Johnsen. Like definitivt som Johnsen hadde vært en bedre midtstopper enn Basma...

UTEN DE KLASSISKE vingene blir de offensive kravene til sidebackene ekstra store. Janne Saarinen innfrir disse på venstrebacken, Christer Basma gjorde det som høyreback. Men Basmas fart som midstopper vurderes i øyeblikket som viktigere enn hans offensive kvaliteter som høyreback. Antakelig en korrekt vurdering, men slett ikke ideelt. Rosenborg mangler uansett internasjonal kvalitet på én plass i forsvarsfireren. Det er én for mye.

KAMPEN I GÅR ga et nytt signal om at nivået i Tippeligaen er blitt dårligere, sett i et internasjonalt perspektiv. Tendensen startet med Rosenborgs svake andre halvdel av Champions League i fjor, med blant annet to oppsiktsvekkende bortetap mot Helsingborg og Paris St. Germain. Seinere kom også et stygt hjemmetap for Alaves i UEFA-cupen. Totalinntrykket av de øvrige norske lagenes prestasjoner i UEFA-cupen forsterket tendensen, og Brann gjorde det ytterligere mot Levski Sofia i forrige uke.