Mye hevn - lite kunst

MICHAEL OWEN fikk straffe der andre har fått gult kort i dette VM. Og David Beckham fikk mål der andre har truffet beinet på keeper. Sikkert et av de billigste straffesparkene Owen har fått. Og sikkert et av de dårligste straffesparkene Beckham har skutt.

Sånn sett passet de avgjørende sekundene av kampen perfekt til å ta et definitivt oppgjør med bagatellen som sendte Beckham ut av VM for fire år siden - men som utløste den verste ondskapen engelske fotballfanatikere besitter.

FOR OSS SOM HAR hysteriet rundt familien Beckham langt oppe i halsen, ble gårsdagens avgjørende sekunder et deilig sportslig avbrekk fra vekta til Posh, livvaktene til Brooklyn og de kortpustede japanske småjentene bak sperringene.

Der og da handlet det bare om idrettsmannen David Beckham på verdens største fotballskueplass. Uten kone, barn og frisører. Og han klarte seg utmerket. En opptreden som både innga respekt og som skapte følelser.

MEN SELV OM Beckham gjorde popfasaden så kul og minefri som mulig da han rygget ut av 16-meteren for å forberede skuddet, så ble sinnstilstanden hans avslørt av utførelsen. Mannen som har gjort balltilslag til kunst utførte et skudd hentet fra en hvilken som helst tilfeldig valgt slette:

  • Strak vrist, kroppen over ballen - og siktet midt i mål.

LANDSLAGSSJEF Eriksson hevder naturligvis at Beckham demonstrerte sine unike mentale kvaliteter i disse sekundene. Og de mest begeistrede ekspertene vil sikkert hevde at det var nettopp overraskelsen i Beckhams primitive utførelse som gjorde at det ble mål.

Personlig tror jeg øyeblikket bare handlet om en fryktelig nervøs ung mann som fra det øyeblikket dommeren pekte på straffemerket, visste hva sparket ville bety:

  • Himmel.
  • Eller et nytt helvete.

DET SKILTE NOEN centimeter. Som det alltid gjør i fotball. Derfor fikk England tre - ikke ett - poeng i går. Og derfor fikk de ett - ikke null - i åpningskampen mot Sverige. Men i England venter man garantert et par dager med slike betraktninger. De som for eksempel handler om at England bare har scoret på to dødballer og sluppet motstanderne - spesielt Sverige - til flere store sjanser.

Men oppgjørene mellom England og Argentina har aldri handlet om nøkternhet. Derfor er Beckham i dag en like naturlig helt i England som han var naturlig syndebukk for fire år siden. Ingen av delene er veldig fortjent. Nøkternt sett.

ENGLAND TRENGER ett poeng mot sjanseløse Nigeria for å avansere i VM. Det klarer de sikkert. Det er mer usikkert om nasjonen har noe å hente i det videre cupspillet. Åpningskampen mot Sverige var svak. Slik åpningskamper ofte er. Den kan egentlig glemmes. Og gårsdagens kamp mot Argentina var så spesiell at den neppe - og forhåpentligvis ikke - forteller alt om lagenes styrke. For ser vi bort fra dramaturgien i dette oppgjøret, så var det egentlig en ganske dårlig fotballkamp.

  • Labert tempo, oppstykket spill, få gode enkeltprestasjoner og få virkelig store målsjanser.

ENGLAND VAR TOTALT sett litt bedre. Argentina skuffet stort. Et inntrykk som sikkert baseres på større forventninger til en potensiell VM-vinner som Argentina. Men det er vanskelig å forestille seg Argentina i en VM-finale etter det som skjedde i går. Slik det historisk sett har vært med de fleste VM-finalister etter bare to spilte kamper. Nå skal et vaklende Argentina møte et selvsikkert, men ustabilt Sverige - som klarer seg med uavgjort.

Dødens gruppe lever opp til navnet.