Mye Lyn, men mest torden

DA LIKEGYLDIGHETEN hadde senket seg over landslagsarenaen etter en usedvanlig svak fotballkamp, fylte Lyns daglige leder Ole-Ray Grødseth dressjakka med luft og tømte seg høyt og temmelig udiplomatisk for de karakteristikkene han hadde av dommertrioen. Hovedinnholdet kan du lese på side 32 i dagens Dagbladet.

OPPTRINNET utenfor garderobedøra hadde kanskje mer symbolikk enn innhold. Grødseths utblåsning var symptomatisk for en tippeligasesong som har handlet mye om Lyn, men mest om torden. Om indre stridigheter og om at klubben har ledet fordi både Rosenborg og tippeligaen er blitt dårligere. Det siste stemmer muligens. Det første stemmer definitivt.

MOT MOSS HADDE uansett ikke Lyn noe å by på som kunne dreid oppmerksomheten over på det sportslige. Akkurat på en kveld da det var som mest nødvendig. Mot Moss skulle Lyn tatt tre poeng. I motsetning til i bortekampen mot Molde og i hjemmekampen mot høststerke Rosenborg.

Og da er plutselig formsvikten i Lyn like åpenbar som trenerskiftet er merkelig.

SELV OM BÅDE Sture Fladmark og Braovic bedyrer at samarbeidet fungerer, så kan man registrere detaljer og episoder under og etter kamp som tyder på at flere av spillerne ikke mener det samme. Det sees på kroppsspråk, og det høres i uttalelser.

Og det er neppe bare forskjellige fotballkulturer som gjør at Fladmark går langs sidelinja i shorts og nedrullede fotballstrømper, mens Braovic går i dress. Det handler også om hvilke koder man har og hvilket kommunikasjonsnivå man opererer på.

I går hjalp det uansett ikke med verken sunnmørsk eller engelsk-kroatisk for å få fart og kvalitet over Lyn. I hvert fall ikke før pause.

FORHÅPENTLIGVIS var det ikke så mange andre enn klubbens daglige leder som gjorde utvisningen av Lustü til mer enn en overtidsdetalj i går. Langt viktigere var det å registrere den tafattheten og bevegelseshemmelsen som førte til at Lyn ramlet ned fra tabelltoppen.

Selv om kvaliteten på Lyn steg etter pause og Moss-keeper Per Morten Kristiansen var banens desidert beste spiller, så handlet tapet mest om Lyns udyktighet. I hvert fall ikke om dommerens.

Men når det er skrevet: Selvsagt er det trist for Lyn at Lustü nå må ut i karantene etter en utvisning som muligens var juridisk korrekt, men rent fotballpraktisk direkte meningsløs.

TRØSTEN: Lyn er klar for kvartfinale i cupen, og hadde inntil i går ledet tippeligaen siden 5. mai. For fire måneder siden ville enhver fotballekspert blitt fratatt all status med en slik spådom. Lyn virket både for spissfattig og for sterkt preget av ferskhet både på trener- og spillersiden til å havne over midtsjiktet i tippeligaen.

DET ER UMULIG å klandre klubben for å - inntil i går - ha tatt flest poeng i tippeligaen. Du finner ikke engang noen som vil kritisere Lyn for måten det har skjedd på. Når Lyn spiller, kan man telle såpass mange pasninger og støttepasninger at de som roper og klager når et lag spiller effektiv Drillo-inspirert fotball, har nok med tellinga.

OG SELV OM utenomsportslig bråk sjelden er gunstig, så kan også det snus til noe positivt så lenge resultatene likevel er gode - slik de inntil i går har vært for Lyn. Det forteller noe om en fundamental moral og profesjonalitet.

Med andre ord: Lyns prestasjon er både overraskende og ganske fantastisk ut fra forutsetningene. Men mot Moss hadde laget glemt hvordan framgangen har kommet. Bortekampen mot Start vil vise om hukommelsestapet er varig.