Mye mer enn flott kropp

Da hun tapte igjen, viste Marit Bjørgen at hun har alt som idrettstjerne. Esten O. Sæther kommenterer.

PRAGELATO (Dagbladet): I fjor var Marit Bjørgen det beste som har skjedd i norsk kvinneidrett på lang tid. I dag var hun det som gjør toppidretten fortsatt verd å se på.

10 km klassisk ble tilsynelatende en ny gullsjanse som glapp, men det eneste du så over mållinja var en jublende glad jente som tvers igjennom har skjønt poenget ved å drive toppidrett:

** Den totale lykken ved å overgå deg selv.

Da er det lett å bli en hengiven Marit Bjørgen-fan.

Det var den blankeste unge lederstjerna i norsk idrett som lå gispende og slått i snøen etter å ha jaktet forgjeves på tida til Kristina Smigun.

LENGE SÅ det ut som om Marit Bjørgen ikke var til å slå.

Gjennom den enestående fjorårsvinteren ble hun tegnet med superkvinnestreken. For hver seier og hvert VM-gull ble skuldrene bredere, magemusklene grovere og jentekreftene enda mer eksplosive.

Det var lett å streke enn slik tegneserie siden bildene fra virkeligheten var skarpe nok:

JUBELJENTE: Marit Bjørgen slo tilbake etter mye motgang. Foto: Cornelius Poppe/Scanpix
JUBELJENTE: Marit Bjørgen slo tilbake etter mye motgang. Foto: Cornelius Poppe/Scanpix Vis mer

** Aldri har jentelangrenn sett et råere rykk enn Marit opp den lange bakken på sluttetappen i sprintstafetten under Oberstdorf-VM.

NÅ BLIR det en stund til vi får se noe lignende igjen.

Marit Bjørgen er ikke i form, og ingen av konkurrentene er i nærheten av hennes kapasitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik er hun sportens superkvinne; programmert med rå intervall-dosering og løftet opp sesong etter sesong av sin ambisiøse trenerguru Sven Tore Samdal.

Til slutt sprengte paret alle resultatgrenser.

SOM BROILEROPPDRETT flest kunne dette endt riktig ille. I hvert fall for broileren.

Men for Marit ser det bare bedre og bedre ut.

Der hun var raus og vennlig mens triumfene strømmet inn, har hun fortsatt gjennom motgangen.

Det krever mye i denne bransjen.

FOR TOPPIDRETT har også toppete porsjoner med egoisme som hverdagskost. Først din egen trening, så din egen trening og til slutt litt oppmerksomhet rundt hvordan andre trener -- hvis det er til ditt eget resultatmessig beste.

Derfor rammet motgangen Marit hardt. Da hun var som sykest sist søndag, lekte hun med tanken på å dra hjem fra hele greia. Hun visste at formen ikke kunne nå opp til vanlig standard i løpet av disse lekene, og en slik visshet er vond for en som lever av idrettskroppen sin.

MOTGANGEN varte helt til start. Seinest i går kveld hadde de norske langrennsjentene et oppvaskmøte etter at Dagbladets sportssjef Tormod Brenna i går avslørte uoverensstemmelsene innad i laget.

De dreier seg ikke om Marit Bjørgen. Det er hun som holder laget sammen, og det var hun som ledet snuoperasjonen da gruppa slo tilbake på 10 kilometeren.

NORSK KVINNELANGRENN har mye å slå tilbake med. De siste sesongene har en etter en av konkurrentene blitt tatt igjen av dopingjegerne.

Inntil byttet er fanget, må det være en navnløs jakt. Men miljøene er lett å kjenne igjen:

** I hver kultur som godtar dopere som vinnere, er også sjansene størst for å finne dem.

Den norske kulturen er annerledes. At den likevel har fått fram en enda bedre ener og et enda sterkere lag etter at Bente Skari la opp, er imponerende.

Men ikke så imponerende som helheten på løperne.

I DEN NYE norske toppidrettssatsingen er nettopp helheten fokus; altså forventningen om at de beste utøverne skjønner hvilken folkeidrettslige bakgrunn de kommer fra og vinner og taper på de verdiene.

Det er akkurat det siste Marit Bjørgen holder på med i OL, og hun gjør det strålende.

Når den absolutt beste tåler å tape, blir det lettere for resten av oss å få det til.