Høydetrening langrenn

Mystisk knockout

Verdens beste testet fart i tynnluft. Det ga en utklassingsseier.

EKSTREMT STERK I HØYDEN: Simen Hegstad Krüger i front av landslagsgruppa som vanlig. I tynnluften i Font Romeu herjet han med resten av verdens beste skiløpere. FOTO: Berit Roald / NTB scanpix
EKSTREMT STERK I HØYDEN: Simen Hegstad Krüger i front av landslagsgruppa som vanlig. I tynnluften i Font Romeu herjet han med resten av verdens beste skiløpere. FOTO: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

FONT ROMEU (Dagbladet): Av og til er selv den beste toppidretten på et så høyt nivå at du blir forbløffet. Som når Simen Hegstad Krüger gjennomfører testrenn over 16 km i syltynn luft i 1 800 meters høyde i en fart som du til vanlig ser i en sprint.

Det gikk så fort at det ellers så tette norske herrelandslaget sprakk opp som det brasilianske forsvaret på hjemmebane i VM-semifinalen mot Tyskland i 2014. Der endte sprekken med 1 - 7, opptøyer og slagsmål over hele fotballnasjonen Brasil. De beste til å gå på ski i langrennsnasjonen Norge nøyer seg med hoderistende beundring etter å ha blitt utklasset av kameraten sin:

- Det er fascinerende å se så mange topptrente folk bli satt ut, mens en bare er helt rå. Det er det som gjør toppidretten så mystisk, sa Didrik Tønseth. Han gikk helt fint; men var fortsatt over minuttet etter Krüger. Sist vinter gikk de begge fort og ganske jevnt i fri teknikk, men i ekstra tynn luft er det to helt ulike nivåer:

- Simen er den beste skøyteren uansett. Ingen hadde slått ham. Ingen i verden, konkluderte Emil Iversen testen etter å ha blitt forbigått av den suverene vinneren underveis. Det skjedde i et for anledningen stilfullt jafs.

Emil er trygg og glad etter den flotte fjorårssesongen og bedre trent enn noensinne. Han har stø kurs mot nok en strålende vinter, og var tippet av ekspertisen til å være nær toppen i denne testen.

I stedet endte han to og et halvt minutt bak.

BEGGE disse to trøndergutta er blitt vant til å se Simen Hegstad Krüger prege landslagssamlinger med slike økter som denne i Font Romeu. De skulle ikke vært overrasket.

Likevel klinker Simen til på noen treningspass med skigåing på et så ekstremt nivå at også lagkameratene synes denne naturlige forskjellen blir spesiell. De er som Didrik Tønset fascinert av at tynnlufta slår ut så brutalt.

OGSÅ i fjor på samme tid dro Simen fra resten av laget i et langt, langt skøytedag på terskeltrening fra 1 400 moh. opp mot Stelvio-passet på 2 757 moh. i en fart som hadde skylt vekk alle andre langrennsløpere i en foss av melkesyre.

Selv om han er en glitrende teknisk fristilsløper under alle forhold, er lette Simen med en naturlig høy blodprosent som skapt for å prestere i tynnluft. Det kunne du ane også på måten han vant OL-gullet mot slutten av 3-mila i 2018. I langt mer normal høyde (ca. 1 100 moh.,), sprengte han feltet med det han selv trodde var en ganske grei fartsøkning.

Simens medfødte fordel av å konkurrere i høyden, gir i beste fall enda en ny suksess i neste vinter-OL i Kina der det høyeste punktet i løypa er på 1 770 moh.

For slik høyde er mer enn utfordrende for røff utholdenhetsidrett.

NETTOPP den vanskelige tynnlufta har fristet flere til å ta snarveier foran slike spesielle konkurranser. Der er det mer å vinne med dop.

Dette er en av grunnene til at det fortsatt pågår etterforskning etter langrennsøvelsene i Sotsji 2014 der det ble konkurrert i 1 400 moh., og hovedårsaken til at noen av det styggeste bildene fra sporten kom under OL i 2 002.

De ble tatt på nesten 1 800 meters høyde i Soldier Hollow utenfor Salt Lake City. For på de øde åsene der, sprengte Johannes Mühlegg feltet med verdensstjerner på en helt annen måte. Bildene av eks-tyskerens ruskete skøytetak var skremmebildet på hvilke formidable krefter store doser EPO kan tilføre topp trente utøvere.

Mühlegg seg ikke fra konkurrentene som Simen Hegstad Krüger på pumamyke, glidende skjær over snøen.

Han distanserte og pulveriserte alle, og ødela en av dem på livstid med uren kraft.

BARE nøye, kunnskapsbaserte forberedelser gjør det mulig å konkurrere ærlig mot slik svindelskapt styrke. Selv om ingen i miljøet vil si det på denne måten, er dette bakteppet for at de norske OL-forberedelsene har startet allerede nå to og halvt år før vinterlekene i Kina.

Ingen av dagens landslagsløpere har konkurrert så høyt før. De mangler erfaring, og den kommer egentlig ikke før du selv har kjent høyden på kroppen. Det var nettopp det som skjedde i det første testrennet i Font Romeu.

FØLELSEN etterpå var ganske forskjellig; akkurat som den blir når løperne tester samme løype på nytt i morgen ut fra den første kunnskapen de har fått.

Hva denne personlige erfaringen så blir brukt til framover i OL-forberedelsene, er ganske uvisst. Da herrelandslaget valgte å lade opp i lavlandet til sist OL, ble det mye diskusjon i fagmiljøet. De sterke resultatene viste at dette var et greit valg.

Den store forskjellen mellom det å konkurrere på 1 100 moh. og på 1 700 moh., gjør at diskusjonen denne gangen blir en helt annen. Nå er det ikke tale om noe annet enn en viss akklimatisering i tynnluft før lekene. Uenigheten går på hvor mange uker som er nødvendig.

Det er også en erfaringssak avhengig av hvor greit den enkelte løper tilpasser seg å konkurrere i så tynn luft.

Og det gjør visst ingen like lekende lett som Simen Hegstad Krüger.

FOTNOTE: Hans Christer Holund ble nummer to på testen. Den regjerende verdensmesteren på 5-mil er i glitrende form og gikk et fint lø. Likevel ble avstanden 47 sekunder. På denne korteste skøytedistansen skiller det vanligvis bare få sekunder blant verdens beste langrennsløpere.

-