Mika Myllylä

Nå angrer Finland

Mange år etter skiikonet Mika Myllylä sin tragiske død, diskuterer finnene hvorfor de rotet seg inn i dop og gråsone.

DØDE: Mika Myllylä var finsk storhet i langrennssporet. Hans personlige tragedie skjedde samtidig som den finske langrennssporten raknet i gråsone og dop.Foto: NTB
DØDE: Mika Myllylä var finsk storhet i langrennssporet. Hans personlige tragedie skjedde samtidig som den finske langrennssporten raknet i gråsone og dop.Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

FORLEDEN spurte Dagbladet om norsk idrett på blindvei inn i en etisk gråsone, forsøkte «å bli like dumme som Finland?». Denne advarselen blir nå sitert i finske medier. Der har de lenge tenkt på hva som gikk så galt da de ødela sin egen toppidrett.

Derfor henter mediene fram bilder av gamle dopere utenfor høydehusene den gang dette var nytt og populært på 1990-tallet, og finske skiløpere tilsynelatende hadde de teknologiske fordelene:

- Ja, høydehuset er et psykologisk våpen for oss før Lillehammer-OL, fortalte Mika Myllylä i en sak fra Helsingin Sanomat i januar 1994. Da var det bare en måned til det norske olympiske vintereventyret skulle begynne, og det finske landslaget trodde at de hadde full kontroll:

- Vi blir forresten tett overvåket av nordmenn og svensker, røpet Myllylä, til avisa og tenkte på at konkurrentene var nysgjerrige på effekten av at skiheltene flyttet inn i disse nye raritetene.

SEINERE skulle det vise seg at de finske skiløperne ikke ble overvåket tett nok. Det som også foregikk i «alpehyttene»; som finnene kalte bygningene, tålte ikke dagslys.

Snart satt de i en sauna midt under sitt eget verdensmesterskap og skrev under en felles kontrakt for å komme unna den truende dopingskandalen. Det var kompisen Jari Isomätsä som skulle få 1,3 millioner av de andre for å påta seg skylden.

Og til slutt var det Mika Myllylä selv som tragisk nok ikke tålte livet.

Men noe så vondt er alt for sammensatt til å bli forklart med en moralsk avstumpet toppidrett.

de gamle hyttebildene som avisa Iltalehti har gravd fram står Myllylä med den tidligere finske statsministeren Esko Aho som da var blitt skipresident. De var sammen om sviket også, selv om Ahos rolle er uavklart etter at han underveis benektet at skiløperne hans jukset.

Skipresidenten vant til og med en rettssak i 1998 der det finske telegrambyrået STT ble dømt til å betale erstatning for æreskrenkelse til Skiforbundet:

- Det er som en dårlig krimroman, sa Esko på pressekonferansen etterpå. Så kom VM tre år seinere med skammen, etterfulgt av en rettsprosess som opphevet den første feilaktige rettsbehandlingen fra 98.

SVINDELEN ble rullet opp i flere sivile saker. Mens det straffemessige ansvaret ble ujevnt fordelt, var det moralske dommen like hard for ledere, trenere og utøvere.

Da Myllälä skulle begraves høsten 2011 stimlet pressen derfor sammen rundt Esko Aho som i mellomtida hadde blitt sjef i storkonsernet Nokia. Journalistene ville gjerne høre hvilke ettertanker den tidligere statsministeren og skipresidenten hadde om hvor brutalt en lang, lang dopinghistorie rammet en av nasjonens største sportshelter:

- Vi har et godt ordtak i Finland; skomaker bli ved din lest. Min lest nå er bare Nokia, sa Aho, og ville slett ikke si noe mer.

Det var kanskje det mest meningsløse utsagnet i en totalt uforståelig nasjonal sportstragedie.

ETTER Lahti-skandalen tok finnene også et oppgjør med det å trene i gråsonen. Den stolte idrettsnasjonen var ydmyket, og ville ikke se slik trening mer:

- Triksingen i høydehusene for å øke blodverdiene bør bli klassifisert som doping, sa Timo Seppälä; daværende medisinsk sjef i Antidoping Finland.

Slik ble det ikke internasjonalt, men finnene tok selv affære for å komme ut av de etiske problemene. Styret i den finske Olympiatoppen (KIHU) bannlyste all forskning som var gjort på opphold i høydehus. Dataene som var samlet inn ble ødelagt.

DETTE finske oppgjøret står i sjokkerende kontrast til den kunnskapsløsheten som nå rir den norske debatten;

- Jeg opplever ikke at det er problematisk etisk sett å oppheve forbudet. Det er gjort en solid utredning om saken, sa idrettspresident Berit Kjøll til VG forleden.

Det hun ikke sa, var at denne såkalte «solide utredningen» også inneholdt en vurdering fra Idrettsforbundets eget medisinske etikkutvalg. Dette etiske fagrådet var entydig; det norske forbudet mot slik teknologi burde fortsette:

- Det viktigste argumentet er at høydehus er en passiv metode for å øke idrettsprestasjoner, og at det derfor er i strid med idrettens ideal, forklarte professor Reidun Førde det rådet ekspertene hadde gitt. Det skjedde på Idrettsforbundets eget seminar om høydehus-saken noen dager før Kjøll avfeide spørsmålet som et etisk problem.

Nå har vi altså en idrettspresident som ikke synes at brudd på idrettens idealer er «problematisk etisk sett».

Og da har norsk idrett opplagt et etisk problem uansett hva du måtte mene om hvorvidt sportsheltene våre trenger teknologi for å manipulere luft.

EGENTLIG skulle Norge ha jobbet for å få til et bredere internasjonalt forbud mot en slik teknologi. Det var det gjeldende tingvedtaket før den nåværende ledelsen i Idrettsforbundet begynte å snu verdibunken i bevegelsen opp ned.

Finnene klarte heller ikke å stå på sine verdier. Selv om det sivile rettsoppgjøret etter Lahti-skandalen var forbilledlig, dukket de gamle doptrenerne opp langs løypa igjen. Snart var også oksygenmaskene på plass, og nå har det kommet ny satsing på høydehus. Men bruken er omdiskutert:

- Betydningen av høydehusene var mye større enn vi trodde. Dopingsakene ødela mye godt, sa eks-landslagstrener Reijo Jylhä for et par år siden til Etelä-Suomen Sanomat. Det var Jylhä som overtok treneransvaret for et ribbet finsk landslag rett etter Lahti 2001.

AMBISIØST: En far hadde litt for høye tanker om sønnens ferdigheter. VIDEO: Rødt Kort / Pambou. Vis mer

er han ferd med å få det som han vil. Nye hus bygges. Det siste anlegget i Vuokatti er blitt kombinert med et idrettssenter med kunstsnø. Der flyttet flere av de finske toppløperne inn i fjor høst i følge med noen av friidrettsstjernene.

Innkjøringen gikk ikke helt som planlagt for alle. Trening i tynnluft er vanskelig. Også når lufta er manipulert.

Noen bommet grovt i starten.

FOR mens Johannes Høsflot Klæbo, Aleksandr Bolsjunov og Emil Iversen laget dramatikk inne på VM-stadion på 5-mila, var det finske håpet Lauri Lepistö langt ute i skogen. Han kom i mål et kvarter etter gullkampen på en 77. plass, og visste hvorfor ingen ting stemte i sporet:

- Alt ble ødelagt i høydehuset, sa han og snakket om oppladningen til Tour de Ski med manipulert oksygen som hadde spolert en løfterik sesong:

- Det ble helt gal belastning da jeg drev og skiftet mellom høyder, fortalte han storavisa Iltalethi etterpå.

Det forteller ikke sannheten om effekten av det å bruke manipulert oksygen. Det er faglig omstridt om denne snarveien til røde blodlegemer i det hele tatt har noen effekt, og opplevelsene er svært individuelle.

Men den betente debatten er også blitt finsk.

DEBATTEN går på det monotone utfordrende livet som eliteutøver. I høydehuset i Vuokatti der Leppistö holdt på med å ødelegge sesongen sin, bodde også den raske kompisen Ristomatti Hakola. De feiret jul i oksygenborgen sin. Leppistö var kokk og serverte pasta carbonara på julekvelden:

- Festbordet besto av en oksygenmåler og litt ulike pepperblandinger, fortalte Hakola.

Også for han gikk det lenge skeis før det flotte VM-sølvet på sprintstafetten i Oberstdorf:

- Jeg har prøvd å tolke hva som gikk galt. Men når verktøyet er din egen kropp, er alt mulig, minnet han om.

Så fikk han likevel til slutt en god sesong.

Men muligens ikke noe spesielt godt liv underveis..

.

DEN finske 800 meter løperen Sara Kuivisto brukte også høyde-hytta der i fjor. Hun satt inne 20 timer om dagen i tre uker, og var bare utenfor hyttedøra når hun trente:

- Det ble litt kjedelig i lengden. Jeg så TV brukte nettet, sa hun og tilføyde:

- Jeg er litt sånn at jeg virkelig gjør det når jeg har bestemt meg. Jeg ble inne så lenge jeg hadde fått beskjed om; jeg fulgte trenerens ordre.

Det siste ble sagt med et lite smil, men det er kanskje ikke så mye å smile av selv om Kuivisto fikk opp blodverdiene sine og presset persen ned til 2.02.92; altså mer enn fire sekunder etter jevngamle Hedda Hynne som har trent stødig steg for steg i årevis under det norske forbudet mot høydehus.

Hedda har beholdt overskudd og lyst til å holde på sesong etter sesong med røff nok trening på naturlig vis.

Og som belønning løp hun inn i verdenseliten med knallsterke 1.58.10 sist høst.

Diskuterer norsk friidrett ikke lenger slike åpenbare kontraster mellom sunn og usunn trening?

I FLERE år har jeg skrevet pent om det inkluderende barnearbeidet nettopp i de norske friidrettsklubbene. Hva mener nå disse trenerne i lokalklubbene om at noen av deres største idoler jobber fram den helt sære toppidretten? Den som krever at unge løperjenter sitter 20 timer innendørs og ser TV eller er på nett?

Den isolerte tilværelsen til Sara Kuivisto har vakt oppsikt også i Finland. Før vinterens innendørs-EM nektet hun å snakke noe mer om det da den finske rikskringkasteren YLE ba henne fortelle om den nye boformen.

- Det er ikke interessant, sa hun.

Men det er vel nettopp når det blir debatt om særhet og gråsone i den hardt prøvede finsk idretten, at dette virkelig er interessant også for den norske idrettsbevegelsen.

Den skandalen som styret i Norges idrettsforbund har lagt opp til, er jo heldigvis ennå ikke gjennomført.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer