Nå drar vi hjem, pappa!

FORNEBU/HOLTER (Dagbladet): - Der er pappa, var det første lille Sivert Dæhlie (3) sa da han fikk øye på OL-mesteren i folkehavet på Fornebu. Først noen usikre skritt, så fullt firsprang mot pappa Bjørn. Gjensynsgleden var gjensidig.

I bakgrunnen sto Bjørns samboer Vilde Falck-Ytter med yngstemannen Sander (10 måneder) på armen.

Det tok tid før hun fikk gjensynsklemmen. Alle skulle ha en bit av Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard da de ankom Fornebu med SK 472 fra København klokka halv åtte i går kveld.

Flere hundre mennesker hadde møtt fram for å ta imot og hylle OL-heltene fra Nagano. Her var gamle og unge - de fleste med norske flagg.

Én hadde til og med tatt med toraderen og spilte seiersmelodien for Dæhlie og Alsgaard.

Autografer

Og Nannestad-ekspressene tok seg god tid i ankomsthallen. Autografer ble skrevet på T-skjorter, hender og vanlige autografblokker.

Var de slitne etter 27 timer på reisefot, skjulte de det godt. Men så hadde både Bjørn og Thomas fått sove skikkelig den siste natta i Japan. Etter femmila dro de rett til et hotell i Tokyo for ei skikkelig natts søvn før den lange reisen til Norge.

- Det var så vidt vi kom oss fra København til Oslo. Vi var forsinket fra Tokyo og landet fem minutter før flyet til Oslo gikk. Bjørn, Thomas og jeg løp det vi kunne, og rakk det akkurat, forteller trener Erik Røste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gull i dag også?

Etter mye styr og moro i ankomsthallen, kunne Bjørn, Vilde, Sivert og Sander sette seg inn i en ventende bil sammen med Thomas Alsgaard. Det ventende helikopteret sto på Gamle Forebu.

Lille Sivert gjorde store øyne da Bjørn viste fram en av gullmedaljene.

- Har du vunnet gull i dag også? spurte han, mens Bjørn strålte av glede over å være sammen med familien igjen.

Hjemme i Holter hadde hele bygda samlet seg på idrettsplassen for å vente på heltene. Noen hadde malt norske flagg i ansiktet. Fakler var tent på begge sider av veien inn mot idrettsplassen.

17. mai i februar

Da de første lydene av helikopteret kunne høres, brøt jubelen løs. Flaggene vaiet - og da Bjørn og Thomas steg ut av helikopteret, ble det reine 17. mai-stemningen blant de 500- 600 frammøtte på Holter.

Slitne, men tilfredse måtte Bjørn og Thomas opp på den provisoriske scenen som var satt opp for anledningen.

Sivert Dæhlie gliste tilfreds da bløtkaka kom på bordet, men etter et par biter grep han Bjørn i armen.

- Nå drar vi hjem, pappa.

Men først måtte OL-helten holde takketale:

- Noe av det viktigste med å drive idrett er å bo på et sted man trives og å ha gode naboer, sa Bjørn Dæhlie til folkemengden.

Siste fest?

Men han la til at dette var en av de siste gangene noen ville holde velkomstfest for ham.

- Min tid er snart ute. Regn ikke med at dere får så mange flere anledninger til å møte meg med medaljer rundt halsen.

- Neste gang dere er her for å lage fest for en sambygding, står jeg sammen med dere og jubler for Thomas. I framtida blir det han som får ta seg av medaljehøsten, sa Bjørn.

Så braket fyrverkeriet løs - festen var over og dødsslitne OL-deltakere kunne reise hjem.

Skal vi gjette på at både Bjørn og Thomas for lengst hadde sovnet da disse linjene var skrevet ferdig??

SAMMEN IGJEN: Bjørn Dæhlie er klar for siste etappe - bare tiendedeler bak samboer Vilde Falck-Ytter.