Derfor dekker Dagbladet VM i Qatar

Når fotballkampen mellom Qatar og Ecuador sparkes i gang søndag ettermiddag, markerer det åpningen av et mesterskap som aldri skulle vært arrangert i ørkenlandet. Dette vet vi etter at brorparten av de 24 eldre mennene som tildelte Qatar mesterskapet så langt tilbake som i 2010, enten har vært fengslet eller suspendert i ulike sammenhenger for korrupsjon.

Qatar ble tildelt verdens største sportsarrangement etter omfattende korrupsjon.

Foto: Nina Hansen
Foto: Nina Hansen

I kjølvannet av denne skandaløse tildelingen har menneskerettighetsorganisasjoner og internasjonale medier som britiske The Guardian avdekket menneskerettighetsbrudd, utnytting av migrantarbeidere, dødsfall , løftebrudd og enda mer korrupsjon i Qatar.

Noen av våre lesere har tatt til orde for boikott av mesterskapet. At de ikke ønsker å se tv-sendingene fra Qatar, eller at en boikott er veien å gå. Dette er legitime synspunkter.

Det er også synspunktene til alle de som nå gleder seg til å se verdens beste fotballspillere konkurrere om tittelen verdens beste. Eller de som mener at omtalen av Qatars skyggesider både har bidratt til forbedring og vil fortsette å bidra til forbedring av forholdene for både kvinner, homofile, migrantarbeidere og andre minoriteter i landet.

Dagbladet tar mål av seg til å dekke alle sider av dette mesterskapet, slik vi har gjort grundig siden 2015.

For sju år siden var Dagbladet blant de aller første i verden som besøkte ofrene for byggeskandalene i Qatar. Vi reiste til familier i Nepal som hadde mistet sine fedre og ektemenn i arbeidsulykker og vi dokumenterte utnyttelsen av disse migrantarbeiderne på VM-anleggene vi nå skal se fotball fra.

Artikkelserien «Fotballskandalen» sjokkerte i Norge og førte blant annet til krav fra daværende fotballpresident Yngve Hallèn om at Qatar måtte miste mesterskapet om ting ikke endret seg.

Det er lite som tyder på at de endringene har kommet. Likevel har både Dagbladet og andres kritiske journalistikk lagt et enormt press på både qatarske myndigheter og det internasjonale fotballforbundet, FIFA.

Aldri før har et fotball-VM blitt utsatt for mer kritisk journalistikk enn nå. Og det skal vi i Dagbladet fortsette med gjennom hele mesterskapet.

Et fotball-VM er i seg selv et internasjonalt mega-arrangement. Vi kan ikke late som om det ikke finner sted, og vi kan ikke velge bort den sportslige siden av mesterskapet.

Dagbladet kommer til å dekke VM i Qatar på vanlig måte i alle Dagbladets flater og kanaler. Vi skal ha VM-studio på dbtv, live-service underveis i samtlige kamper, kampsaker, reaksjoner, ja, alt som vanligvis hører med til et fotball-VM.

Og så skal vi ha de andre fortellingene. Historien om hvordan Qatar har brukt uendelig mye penger på både å kjøpe seg dette mesterskapet, men også betydelig innflytelse i internasjonal fotball gjennom eierskap i Paris Saint-Germain og store sponsoravtaler med andre europeiske toppklubber.

Vi skal fortelle historiene til flere av de etterlatte og VM-ofrene, og vi skal stille de kritiske spørsmålene til FIFA på bakken i Qatar. Vi skal kort fortalt gi deg mer journalistikk av og rundt et VM i fotball enn vi noen gang har gjort.

Her kan du lese alle Dagbladets saker om Qatar-VM.

Malcolm Bidali blogget anonymt om bo- og arbeidsforholdene i Qatar.

Så ble han arrestert og satt i isolasjon av qatarske myndigheter.

«Nå dreper de meg»

Publisert
Sist oppdatert

Alt om VM

- 4. mai 2021 ble jeg bedt om å komme til hovedkvarteret for den arbeidsleiren jeg bodde på. Det var veldig mistenkelig. Klokka var rundt 19, og det var under ramadan, forteller Malcolm Bidali til Dagbladet.

Kenyaneren var migrantarbeider for selskapet GSS Certis i Qatar, og jobbet som sikkerhetsvakt ved en av de nybygde T-banestasjonene i Doha.

På siden hadde han levd et dobbeltliv. Det var i ferd med å innhente ham.

Lederen for leiren han jobbet på var fra Filippinene, og snakket på morsmålet sitt i telefonen. Det var likevel et begrep som ikke lot seg oversette:

- Jeg hørte «M.O.I.», som står for «Ministry of Interior» (innenriksministeriet, jour.anm). Da jeg hørte det tenkte jeg «å faen, nå skjer det».

- Ble ledd i ansiktet

Bidali var inne i sin andre periode som migrantarbeider i Qatar. Mellom 2016 og 2017 hadde han bodd i et villakompleks med andre migrantarbeidere.

Da han returnerte til landet i 2018 jobbet han for et annet firma, og leveforholdene var snudd på hodet.

UTSIKTEN: Slik så det ut der Bidali bodde under sitt andre opphold i Qatar. Foto: Privat.
UTSIKTEN: Slik så det ut der Bidali bodde under sitt andre opphold i Qatar. Foto: Privat. Vis mer

- Det var trange, små rom. Det bodde mellom seks og ti mennesker på hvert rom. Vi hadde kakerlakker på kjøkkenet, lopper i sengene og mugg oppetter veggene, forteller Bidali.

- Jeg ble ledd opp i ansiktet da jeg forsøkte å forklare, sier Bidali, som sier at bildene av dette lå på telefonen som seinere skulle bli konfiskert av staten.

Han forteller at det eksisterer lover og standarder for hvordan migrantarbeidere skal bo og arbeide i Qatar, og at det er kundene av arbeidsselskapene som har ansvaret for å sjekke disse.

I Bidalis tilfelle var selskapet som hadde dette ansvaret Msheireb Properties. På sine offisielle hjemmesider opplyser Msheireb at de er et datterselskap av Qatar Foundation.

TRANGT: Malcolm Bidali var migrantarbeider i Qatar i to perioder frem til 2021. Her viser han frem hvordan arbeiderne bodde. Vis mer

Dermed er det sagt at det er Qatar Foundation, statens egen ideelle organisasjon, grunnlagt av den tidligere emiren Hamad bin Khalifa Al-Thani og hans kone Sheikha Moza bint Nasser, som har siste ord.

- Det som skjer er at rommene som skal sjekkes av klienten ryddes og vaskes, så de ser større ut. De får rommene til å se mye bedre ut enn de er, sier Bidali.

- De som gjennomførte inspeksjonen hos oss fra Msheireb, som underforstått også jobber i Qatar Foundation, mente at forholdene var fine for arbeidere. Da tenkte jeg «OK, dette gir ingen mening».

Da han returnerte til rommet sitt oppdaget kenyaneren at i forsøket på å sminke sannheten, var det han selv som måtte ta regninga.

- Da de skulle fikse og ordne rommet, så ble noen av mine ting ødelagt. Det tok jeg personlig. Jeg hadde jobbet lange dager og betalt for de tingene, og de var ødelagt.

STIFTERNE: Den tidligere emiren, Sheikh Hamad bin Khalifa Al-Thani og den nåværende emirens mor, Sheika Moza bint Nasser, står som stiftere av Qatar Foundation. Foto: Faksimile/Qatar Foundation.
STIFTERNE: Den tidligere emiren, Sheikh Hamad bin Khalifa Al-Thani og den nåværende emirens mor, Sheika Moza bint Nasser, står som stiftere av Qatar Foundation. Foto: Faksimile/Qatar Foundation. Vis mer

Noahs artikulering

I forbannelse bestemte Bidali seg for å sende mail til både Msheireb og Qatar Foundation. Enten fikk han ikke svar, eller ble møtt med standardsvar som ikke var til hjelp.

Han hadde samtidig lagt merke til at det var flere grupper på Facebook der migrantarbeidere hadde klaget, samt flere som ba om hjelp hver gang ministeriet for arbeid hadde lagt ut en melding.

ARBEIDSPLASS: Msheireb er de som har hatt mye av ansvaret for utbygging av infrastruktur i Qatar. Foto: Hufton Crow/View/REX
ARBEIDSPLASS: Msheireb er de som har hatt mye av ansvaret for utbygging av infrastruktur i Qatar. Foto: Hufton Crow/View/REX Vis mer

Fellesnevneren for alle disse? Ingen av de var spesielt godt skrevet.

- Klagene holdt vann, men de var ikke velformulerte. Så jeg måtte få folks oppmerksomhet. Dermed laget jeg sosiale medie-kontoene og bloggen «Noah Articulates» (Noah artikulerer, jour.anm). Der artikulerte jeg det jeg så.

Etter at bloggene ble godt mottatt, så forteller Bidali at det kom endringer. Rommene gikk fra å være seksmannsrom til tremannsrom, og man fikk en gardin som man kunne trekke for for å kunne få privatliv.

Blant de som skal ha støttet ham mest var lokalbefolkningen i Qatar.

- Jeg fikk utrolig mye støtte fra befolkningen i Qatar, og det var nok det beste som kunne skje. Det er ekstremt viktig at vi skiller den qatarske staten fra den normale qatarer, sier Bidali.

Det var uansett én blogg som Bidali fortsatt tror at utløste et statlig raseri.

I et innlegg datert 3. mars, 2021 skrev Bidali, fortsatt under sitt pseudonym, om en hendelse der Sheikha Moza bin Nasser, emirens mor, hadde besøkt hans arbeidsplass sommeren før.

- Hun var vitne til brudd på arbeidsloven, og hun gjorde ingenting for å stoppe det, forteller Bidali. Sheikha Moza er en av de øverste lederne av Qatar Foundation.

- Mellom 10 og 15 skal man ikke jobbe direkte under sola. Ifølge loven så er dette faktisk kriminelt, og selskap får bot for å tillate det. Hun så folk jobbe under forferdelige forhold, og gjorde ingenting med det.

HUMANITÆRT RYKTE: Sheika Moza bint Nasser har rykte på seg som en foregangsleder. Foto: AP Photo/Anja Niedringhaus
HUMANITÆRT RYKTE: Sheika Moza bint Nasser har rykte på seg som en foregangsleder. Foto: AP Photo/Anja Niedringhaus Vis mer

Sheikha Moza er ansett som en av Midtøstens mest foregangsrike kvinner, og har opparbeidet seg et renommé for å jobbe med humanitære prosjekt, har snakket fram kvinnekampen og bidrar sterkt til utdanning av barn i Afrika og Asia gjennom Qatar Foundation.

I etterkant av bloggen ble det innført drikkevann til vakter som jobbet ute, forteller Bidali. Men 4. mai 2021 hadde drikkebegeret rent over for myndighetene.

Hvorfor er fotbal-VM i Qatar kontroversielt? Vi skal forklare. Tekst: Jonas Giæver Video: Henrik Ljosland Kilder: Amnesty, The Guardian, Sky Sports, WorkersWelfare.qa Vis mer

«Nå dreper de meg»

Etter å ha blitt geleidet inn i en bil med to sikkerhetsvakter var Bidali sikker på at han skulle deporteres. Men da bilen suste forbi avkjørselen til flyplassen skjønte han at noe ikke stemte.

- Jeg tenkte «hva er det som skjer nå!?» Vi kjørte ut av byen, og jeg sendte en melding med «SOS» til mine kontakter. Etter hvert kom vi fram til bygget for innenriksministeriet. Der er det en mann som drar opp døra, rekker ut hånda og sier «Telefon!», forteller Bidali.

- Det var bare måten det ble sagt på. Det var så autoritært, som han hadde carte blanche. Jeg tenkte «oh shit», før jeg ga dem begge telefonene mine. Jeg hadde en Nokia og en Samsung.

Under avhørene skal han ha blitt spurt om hvem som betalte ham for å skrive negativt om Qatar, hvorfor han gjorde det og hans forhold til organisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch.

- Jeg fikk et dokument, bare skrevet på arabisk, som de ba meg signere. Jeg spurte om jeg kunne få det på engelsk. Jeg fikk ikke vite hva jeg var arrestert for, det skulle jeg få finne ut av i retten, sier Bidali.

- Jeg sa jeg ville trenge en advokat. Da fikk jeg høre «min venn, du er her hos oss nå, her får du ingen advokat». Det var utrolig skremmende.

Bidali forteller at han ble avhørt i 45 minutter, satt for seg selv i en time i redsel og forfjamselse før han på ny ble avhørt og bedt om å signere dokumenter på arabisk.

- På et tidspunkt ble jeg ført inn i et polstret rom. Jeg tenkte «hva skal jeg i et lydtett rom? Hva vil de meg her?» Jeg hadde hatt bind for øynene før de hadde ført meg til rommet, og hadde håndjern.

Etter å ha ankommet rommet, så slo det han plutselig:

- «Jamal Khashoggi», var det første jeg tenkte.

Khashoggi var en saudiarabisk journalist, som hadde skrevet kritisk om det saudiarabiske regimet. Han ble likvidert av den saudiarabiske stat da han besøkte deres konsulat i Istanbul i 2019.

LIKVIDERT: Flere ønsket svar på hva som skjedde med journalist Jamal Khashoggi. Foto: AP Photo/Emrah Gurel, File
LIKVIDERT: Flere ønsket svar på hva som skjedde med journalist Jamal Khashoggi. Foto: AP Photo/Emrah Gurel, File Vis mer

- Jeg tenkte «nå dreper de meg», jeg visste ikke om de skulle skyte meg eller kvele meg ... det var tre ganger der jeg tenkte «nå dør jeg». Jeg ventet bare på at det skulle skje, forteller Bidali.

- Dette var sikkert en psykologisk greie. For de fortsatte med avhørene, jeg måtte signere flere dokumenter og de førte meg tilbake til cella mi.

Omsider ble Bidali flyttet videre til en ny og større celle, og plutselig snudde verden på hodet.

- Der fikk jeg et vindu på rommet, det hadde jeg ikke hatt tidligere, og mitt eget toalett. Det var dag og natt, det var rene luksusen. Det var en ganske stor celle, og dette er rart å si, men jeg var ganske fornøyd, sier kenyaneren.

- Jeg bodde bedre i fengsel enn jeg gjorde som migrantarbeider. Jeg fikk mat tre ganger om dagen, jeg fikk til slutt en TV på rommet. Jeg tror kanskje de forsto at min sak omsider begynte å bli stor.

«Hvor er Malcolm?»

«SOS»-meldingen til Bidali hadde rukket å nå ut, og emneknaggen «#whereismalcolm» gikk som en farsott på sosiale medier.

I tillegg gikk flere av de store organisasjonene for menneskerettigheter sammen om et offisielt skriv der de etterlyste Bidali, og at han var arrestert for bare å bruke sin ytringsfrihet.

Også NFF (Norges Fotballforbund) tok til orde for at man måtte løslate Bidali.

- Jeg hadde ingen idé om at folk hadde laget en kampanje. Jeg hadde offisielt blitt «savnet» i to uker. Jeg hadde blitt holdt utenfor bybildet, i det lille fengslet. Men det hadde blitt et internasjonalt mediepress, sier Bidali.

I tillegg hadde Qatar Foundation også plukket opp at noe var i emning.

- Det var studenter som hadde sendt et brev til emiren og familien, og etterlyste meg. De ville ha svar på hva som hadde skjedd. Det var 240 nåværende og tidligere studenter som hadde signert brevet, sier Bidali.

MELDINGEN: 240 mennesker med tilknytning til Qatar Foundation tok til orde for Bidali. Foto: Privat.
MELDINGEN: 240 mennesker med tilknytning til Qatar Foundation tok til orde for Bidali. Foto: Privat. Vis mer

- Der sto det «Malcolm står for alt det Qatar Foundation skal være». Gud bedre, jeg hadde aldri hørt et så flott kompliment.

Til slutt ble han tiltalt for å spre falsk informasjon over sosiale medier, og han ble sluppet fri. Deretter startet en kamp mot en alvorligere tiltale, som hevdet at Bidali var del av et spionasje-plott.

Etter å ha fått juridisk hjelp falt flere av tiltalene, og omsider ble han dømt til å betale 25 000 qatarske rijal (rundt 70 000 kroner).

- Jeg ble ikke deportert slik mange tror. Jeg ble betalt for hele den måneden jeg satt i fengsel, og de to månedene i etterkant der vi jobbet med saken min, forteller Bidali, som ble nektet å forlate landet mens saken pågikk.

Etter at boten ble betalt ved hjelp av organisasjonene ITUC og ILO valgte Bidali å forlate Qatar. Han ønsket ikke å tie om brudd på migrantarbeidernes rettigheter, og tok derfor risken om å bli arrestert på ny.

OVERLEVDE: I dag er Malcolm Bidali aktivist på vegne av migrantarbeidere, og svoren supporter av fotballklubben St. Pauli i Tyskland. Foto: Privat.
OVERLEVDE: I dag er Malcolm Bidali aktivist på vegne av migrantarbeidere, og svoren supporter av fotballklubben St. Pauli i Tyskland. Foto: Privat. Vis mer

- Jeg var heldig første gang, jeg ville ikke ta sjansen igjen. Det er bedre at jeg dro tilbake til Kenya og fortsatte å snakke ut derfra. Og slik er det nå, sier Bidali.

I august 2021 dro han tilbake til Kenya, og har siden bedrevet sin aktivisme derfra. Han var blant annet gjest under Oslo Freedom Forum i 2021, der han snakket om sine opplevelser.

Fyrer løs mot Beckham

Med bare noen dager igjen til mesterskapet i Qatar, så er Bidali tydelig på at han ikke har noen problemer med at en nasjon i Midtøsten søker om mesterskapet.

Men han har problemer med at fotballegende og Manchester United-helt David Beckham stadig går god for hvilket fantastisk land Qatar er.

- Jeg blir så forbanna av det. Han gjør meg forbanna. Han har blitt introdusert for det beste Qatar har å by på. De har sett yacht og marina, og blitt betalt sinnssyke summer for det. Dette gjør meg fly forbanna, sier Bidali.

David Beckham har i dag nesten 76 millioner følgere på Instagram og 56 millioner følgere på Facebook. Han har ved flere anledninger stilt opp som ambassadør for Qatar som reisemål.

- Han vet åpenbart hva som skjer, og om han ikke gjør det så er det uforklarlig. Dersom han vet, og holder kjeft, så er det ikke greit. Om han ikke vet, og fremdeles reklamerer, så er det nesten verre, sier Bidali.

AMBASSADØR: David Beckham har ved flere anledninger snakket positivt om Qatar. Foto: KARIM JAAFAR / AFP
AMBASSADØR: David Beckham har ved flere anledninger snakket positivt om Qatar. Foto: KARIM JAAFAR / AFP Vis mer

- Alle i hele verden vet hvem Beckham er. Forestill deg om han la ut én tweet eller ett innlegg på Instagram fra en leir der det bodde migrantarbeidere, der han viste hva vi har opplevd. Forestill deg hvor mange som hadde blitt oppmerksomme på dette.

Dagbladet har kontaktet David Beckham gjennom pressesjef Victoria Shires. Hun har ikke besvart våre henvendelser.

Selv jobber Bidali i disse dager med å skape oppmerksomhet rundt nettopp dette. I dag jobber han for å fremme migrantarbeidernes rettigheter med organisasjonen MigrantDefenders.org.

- Etter VM forlater folk Qatar, og ting går tilbake til slik det var. Jeg fokuserer på det som kommer etterpå. Alle de store tungvekterne tenker på VM, men vårt arbeid starter når mesterskapet er over.

- Da må vi få Qatar til å vedlikeholde reformene de har startet, og implementere enda flere.

Fotball-VM på Dagbladet TV

20 november - 18 desember

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer