DEN STØRSTE - DEN BESTE: Det er ikke lenger noe spørsmål om hvem som er den norske skihistoriens utforkonge. Det er Aksel Lund Svindal. Foto: Scanpix.
DEN STØRSTE - DEN BESTE: Det er ikke lenger noe spørsmål om hvem som er den norske skihistoriens utforkonge. Det er Aksel Lund Svindal. Foto: Scanpix.Vis mer

Nå er det ikke noe mer å mase om - Aksel Lund Svindal er Norges utforkonge

Aksel Lund Svindal har knapt konkurrenter - han vinner som han vil. Alpinguttas historieskriving er vinterens vakreste skieventyr.

AKSEL LUND SVINDAL hadde aldri vært på pallen i Val Gardenas klassiske utfor. Nå har han vunnet den også.

NORGE HADDE ALDRI vunnet fire utforrenn på rad i verdenscupen. Nå har vi klart det også (Kjetil Jansrud det siste rennet i fjor - Aksel Lund Svindal de tre som er kjørt i år).

OG FØR DETTE historiske skirennet i Dolomittene sto Aksel Lund Svindal ved siden av Lasse Kjus på den norske utfortronen med 10 seirer hver.

Nå står han der alene.

Som den kongen han er.

FREDAGENS SUPER G-TRIPPEL var ikke bare historisk i norsk alpinsammenheng. Den forteller like mye om Norges dominans i fartsdisiplinene, og hvor godt arven etter gjengen som en gang gikk under navnet "The Attacking Vikings" er blitt ivaretatt. Det er nemlig ikke tilfeldigheter som har ført til at Aksel Lund Svindal tok over som den store stjerna etter dreamteamet Kjetil Andre Aamodt og Lasse Kjus. Like lite som det er tilfeldig at Kjetil Jansrud har bygd stein på stein etter de mange ryggproblemene og Aleksander Aamodt Kilde nå høster frukter av sitt nitidige og grundige arbeid.

Men gjenskaping er det, i ordets rette forstand.

Og ekstremt hardt arbeid.

NORSK ALPINSPORT HAR siden det store gjennombruddet med Ole Kristian Furuseths seirer i Japan våren 1989 (slalåm og storslalåm) utviklet en sjelden og helt unik kunnskapsbase rundt alt som omhandler norsk skikjøring. I tillegg har vi opp gjennom den relativt korte suksesshistorien hatt noen dedikerte fedre som har pushet sine poder, vært i forkant både teknisk og utstyrsmessig, og på den måten gitt norsk alpinsport periodiske forsprang. For det er ikke pengene som har gjort oss så gode som vi er - de finner du i de store alpelandene i mellomeuropa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er utelukkende kompetanse, forsking, vilje og forståelsen av hva som kreves for å lykkes.

HVER ENESTE GANG det skjer et bytte i trener- og støtteapparatet rundt laget går all denne kompetansen i arv. Hvilket er en enorm suksessfaktor. Ikke bare hva Norge har lært og erfart gjennom over 25 år i den alpine verdenstoppen. Like viktig er det å gjenskape forståelsen av hva den enkelte må forsake og ofre for i det hele tatt å kunne kapitalisere på det som er lært og erfart gjennom 25 år. For det er ingen snarveier til en tapetsert norsk seierspall i italienske Val Gardena den ene dagen - og den første dobbeltseieren siden Frnz Klammer vant begge rennene i 1976 - selv om ingen av herrene Lund Svindal, Jansrud og Aamodt Kilde kan skryte av six-packs og oksygenopptak som ville gjort Olympiatoppen stolt.

Det er bare hardt arbeid.

Og baller vi normalt dødelige ikke kan fatte størrelsen på.

SAMTIDIG HANDLER DET om å være smart og kjenne sin egen begrensning. Du kan ikke kjøre utfor med full gass. Da går det til helvete. Og Aksel Lund Svindal vet det etter at han var døden nær i Beaver Creek for åtte år siden.

En erfaring som har gjort ham til en enda bedre skiløper.

FRAM TIL DENNE sesongen hadde Aksel Lund Svindal aldri vunnet mer enn fire renn innenfor en verdenscup. Nå - etter at seks fartsrenn er kjørt sesongen 2015/2016 - har han vunnet fem. Og det er nesten så jeg synes litt synd på Kjetil Jansrud som vant sju renn da Aksel Lund Svindal var ute med skade forrige sesong.

Skjønt, når kameraten din har begynt å gå på vannet, går det an å telle andre og tredjeplasser også.