PÅ SAMME LAG?Håndballjentene vant prisen for årets lag på siste galla. Hvorfor forbundet deres fortsatt vil svekke helheten i norsk idrett, er det vrient å forstå. FOTO: Aleksander Andersen / Scanpix.
PÅ SAMME LAG?Håndballjentene vant prisen for årets lag på siste galla. Hvorfor forbundet deres fortsatt vil svekke helheten i norsk idrett, er det vrient å forstå. FOTO: Aleksander Andersen / Scanpix.Vis mer

Nå er det lov å feste!

I kveld inviterer norsk idrett til TV-galla, men det finnes en gjeng småsjefer som visst ikke hygger seg på festen.

HAMAR (Dagbladet) Når norsk idrett i kveld feirer seg selv på byens beste hotell, er det bare gått ett år siden Høyre-leder Erna Solberg svingte inn på dansegulvet samme sted som en gest til landets største frivillige bevegelse. Dengang varslet besøket kommunevalgkamp og posisjonering for landets fremste opposisjonsleder, men seinere er vennligheten blitt fulgt opp med slagordet "Høyre er glad i idrett" og tydelig rikspolitikk.

Det er det siste som gjør at idrettens mange småkonger fra 47 mer eller mindre misfornøyde særforbund bør følge med når Erna danser inn i idrettspolitikken. For tida er hun er sjef for landets mest populære parti og har et sikkert øre for godtfolks meninger. Da er det noen særidrettssjefer som med fordel kan høre på Høyre-lederen før de fortsetter nedbyggingen av det sterke fellesskapet som har gjort norsk idrett til en sjelden internasjonal suksess.

FOR BARE NOEN UKER etter at norsk idrett sist vår hadde kranglet seg mot en splittelse på idrettstinget, kom Erna Solberg med en advarsel til den fraksjonen som i blant truer med å  demontere Norges Idrettsforbund og som leker med tanken om å gjenopprette en egen Olympisk Komite til å sysle for seg selv med toppidretten vår. I forbindelse med at Høyre støttet forslaget om å gi idretten mer av tippeoverskuddet, satte hun samtidig klare grenser for den politiske godviljen:

_ Vår motivasjon for å endre tippenøkkelen er barne -og ungdomsidrett. Det betyr at vi skal og må stille noen krav tilbake til den idrettsbevegelsen som vi mener er best til å organisere dette, sa Erna, og plasserte med det partiet midt i en tradisjonell sosialdemokratisk idrettspolitikk.

Historisk sett har det vært arbeiderbevegelsen som har brukt idretten som et verktøy for en ønsket samfunnsutvikling. Selve organisasjonsstrukturen med et samlet sentralt forbund og sterk distriktsrepresentasjon, er laget for effektiv politisk styring.

Når Høyre nå følger etter, understreker det bare storsamfunnets forventning til idrettslederne. Folk vil ha en åpen, inkluderende idrett som best mulig bruker felles midler for å skape gode lokalmiljøer. I takt med idrettens sterke framgang som samlende norsk kultur, øker kravet om samordning med resten av samfunnet. Skal idretten skape sunn oppvekst og god helse for flest mulige av oss, må styringen være mest mulig oversiktelig for de som betaler denne investeringen på vegne av det store norske fellesskapet. Dette er altså slett ikke tida for sære egeninteresser.

ERNA BURDE SLIPPE å bruke dansegulvet for å lære idrettslederne å holde den riktige politiske rytmen, men for noen siger den norske virkeligheten seint inn. Selv da den golfspillende opprørsgeneral Christian Anker-Rasch frivillig forlot Særforbundenes Fellesorganisasjon (SFF) og idrettspolitikken i høst, stod  nye ledere klare til å fortsette kampen. I adventsstillheten før jul valgte årsmøtet i SFF basketpresident Grete Johansen til å fronte misnøyen med idrettens kår generelt og Norges Idrettsforbund spesielt.

Dette framstår som en underlig kamp for alle oss som bare ser at norsk idrett betyr mer for flere enn noen gang. Etter at Idrettsforbundet og Olympiakomiteen ble samlet for femten år siden har norsk idrett prestert sensasjonelt bra internasjonalt. Delegasjon etter delegasjon har vært i Norge for å lære hvordan det er mulig å få så mange VM -og OL-medaljer ut av små ressurser, men mest av alt har vi selv lært at de enkelte idrettene gjør hverdagen triveligere hele landet rundt ved å samarbeide.

Det er disse kloke, gode lokalklubbene som aktiviserer bredden i alle aldersgrupper, og som ikke maser mer med de helt spesielle talentene enn at de få ungene dette gjelder, beholder lysten til å bli virkelig gode.

MEN MEST AV ALT gjelder det å beholde den norske idretten som samlende folkelig kultur. Foreløpig er det denne helheten som gjør at den TV-sendte Idrettsgallaen i kveld er blant fjernsynsårets mest sette program med sin rare miks av sportshelter og lokale ildsjeler.

Hvorfor det nå gjelder å sette på festbremsen i norsk idrett, forstår visst bare småsjefene  selv. Sett fra utsiden er det bare å glede seg over de gode tidene og bli med Erna Solberg på dansen.