DET VAR DA:  Lance Armstrong som kongen i hvert eneste felt. Her under Tour de France 2009 i come back sesongen  da dopet ikke fløyt like fritt i sporten, og rytterne ikke lenger fikk beskjed av UCI om hvordan nye tester virket. FOTO: Arnt Folvik/ Dagbladet.
DET VAR DA: Lance Armstrong som kongen i hvert eneste felt. Her under Tour de France 2009 i come back sesongen da dopet ikke fløyt like fritt i sporten, og rytterne ikke lenger fikk beskjed av UCI om hvordan nye tester virket. FOTO: Arnt Folvik/ Dagbladet.Vis mer

Nå er ingen dopere trygge

Ny rapport avdekker en syk sykkelsport og anbefaler tilfeldig testing døgnet rundt.

DA en stor gruppe av verdens beste syklister ble intervjuet av sykkelsportens uavhengige reformkommisjon (CIRC) for å rydde opp i denne idrettens mørke dopingkultur, var det ikke en eneste ustraffet utøver som innrømmet skyld. Bare de syklistene som allerede var tatt for juks, snakket fritt om den svindelen som hadde skjedd.

Det er også en situasjonsrapport fra en sport der; ifølge opplysningene fra den samme kommisjonen, omtrent 90 prosent av verdenseliten inntil ti, femten år siden syklet på dop.

FOR når den hardt plagete sykkelsporten nå har fått sin godt dokumenterte dom, gjelder det å være realistisk. Eller som rapporten selv omtaler mangelen på overraskende tilståelser i løpet av alle disse intervjuene:

- Sett i ettertid, er ikke manglende tilståelser så underlig. Resten av rapporten forklarer hvorfor, lyder hintet.

Og så tegner rapporten et nitrist bilde av en sport som helt til nylig har prøvd å dekke over dopingsvindelen, og som fortsatt er så preget av fortida at den ikke skal friskmeldes.

NETTOPP historiefortellingen er sentral i forståelsen av det omfattende jukset i syklingen. Men ikke som noen bortforklaring. Kommisjonen feier til side argumentene om at sykling alltid har vært så tøft at det rettferdiggjør dop eller at utøverne ikke har noe valg fordi alle gjør det.

I stedet presiseres skiftet fra 1990-årenes systematiske lagjuks der samtlige store ritt ble vunnet av dopere, til dagens situasjon der den enkelte rytter fritt kan bestemme om han eller hun vil sykle rent.

Desto eklere er opplysningen i rapporten om at nesten ingen av dagens utøvere er villig til å gi blodprøvene sine anonymt til forskning for et mer effektivt antidopingarbeid. Alt som kreves er et kryss i en egen boks i det skjemaet som følger enhver dopingprøve.

Pluss tryggheten om at du ikke er dopet.

MEN i kommisjonens rapport framstår syklistene langt fra trygge. En av dem forteller om et fast pillesystem som er blitt brukt omtrent helt fram til nå. Under etapperitt var det 30 piller om dagen. For bedre pust, mer styrke, mer trøkk underveis i rittet, og så beroligende før du skulle sove og anti-depressive om morgenen. Så var du klar for en ny dag i sadelen.

Og syklet du riktig fort på den etappen, kom følgebilen med litt ekstra styrkedrikk. En liten slurk som gjorde at hjertet slo fortere og kroppen tok opp karbohydratene kvikkere.

Alt selvsagt lovlige medikamenter.....

LIKE selvsagt er det ikke hvordan sporten skal komme seg ut av dopingskyggen. Den nye ledelsen i det internasjonale sykkelforbundet (UCI) under briten Michael Cookson, representerer i hvert fall en avgjørende endring sentralt. Rapporten knuser forgjengerne Pat McQuaid og Hein Verbruggen, selv om sistnevnte ikke vil skjønne det:

- De ville konspirasjonsteoriene og beskydningene er tiilbakevist en gang for alle. Jeg er glad for at denne rapporten viser at jeg er helt uskyldig i disse anklagene som er rettet mot meg tidligere, sa Verbruggen og viste til påstandene om at det var selveste den internasjonale sykkelpresidenten som aktivt dekket over dopbruket til Lance Armstrong.

Men selv om rapporten avviser beskyldningene om dekkoperasjoner og korrupsjon i UCI-ledelsen for å holde Armstrong skinnende som sportens supermann, kler den av den samme ledelsen:

•• Sykkelsporten levde på en løgn, og visste det.

Under både Hein Verbruggen og Pat McQuaid ble det viktigere å skjule det omfattende dopingmisbruket enn å rydde opp.

FOR nå er det definitivt slutt på tida der lederen for UCI sin egen dopingseksjon varslet syklistene både om nye testrutiner og når de ville bli testet. Alt for at de selv skulle passe på at de ikke dopet seg så fælt at de ble syke. Og for å beskytte sykkelsportens rykte.

De siste årene er selve kontrollen blitt reell. Det er en bra start for å rense opp i et miljø der de samme jukserne fortsatt sitter i nøkkelposisjoner i mange proff -og amatørlag.

Da blir det også nødvendig med et hardere testregime. Kommisjonen anbefaler spesielt tilfeldige tester døgnet rundt for å begrense bruken av mikrodoser med EPO og hard satsing mot sykkelnasjoner med generelt dårlig dopingkultur. Til nå har syklistene vært beskyttet for testing om natta.

Det er en av grunnene til at sporten har strevd med å komme seg ut av mørket.

I TILLEGG vil granskerne ha systematisk retesting slik at ingen gamle helter kan føle seg trygge. Selv om svindelen i seg selv er foreldet etter ti år, kan oppklaringen av gammelt juks hjelpe til å holde idretten renere. Det er denne rapporten et bra eksempel på.

Om bare sykkelsporten bruker den til å fullføre oppgjøret med fortida.


 INGEN KORRUPSJON  Rapporten frikjenner tidligere UCI-president Hein Verbruggen for korrupsjon i forbindelse med Lance Armstrongs dopingsvindel. Resten av juksemiljøet får eks-presidenten mye av ansvaret for. FOTO:AP Photo/Christophe Ena.
INGEN KORRUPSJON Rapporten frikjenner tidligere UCI-president Hein Verbruggen for korrupsjon i forbindelse med Lance Armstrongs dopingsvindel. Resten av juksemiljøet får eks-presidenten mye av ansvaret for. FOTO:AP Photo/Christophe Ena. Vis mer