- Nå er jeg ikke en duracellkanin lenger

For noen år siden skrek Johaug til treneren i fortvilelse.

VAL DI FIEMME (Dagbladet): Noen minutter etter at Therese Johaug hadde gått i mål som verdensmester på 10 kilometer, gjentatt seiershylet fra Kollen og tatt rennafart med påfølgende jubelhopp foran fotografene, ble hun stående og holde rundt Marit Bjørgen.

Det var et fint øyeblikk der den norske langrennsdronningen og langrennsprinsessa klemte hverandre i rundt ti sekunder - for Bjørgen visste hvor mye arbeid som lå bak akkurat denne seieren.

- Marit sa at gullet var veldig fortjent, at jeg var den beste og at hun var stolt av meg. Det var utrolig gøy å høre det av Marit. Hun har vært et forbilde for meg fra jeg var liten jente og til i dag. De ordene setter jeg utrolig høyt, sier Johaug til Dagbladet.

«Jeg kommer aldri til å gå bra i skøyting»
Det er ikke mange år siden fristilteknikken hennes var av det heller skrøpelige slaget. Johaug hadde bøttevis med krefter og energi, men hadde ikke teknikken til å utnytte det.

Det ble for mye masing og for lite kraft - og i en periode var hun så frustrert at hun skrek til treneren sin i fortvilelse.

- Det er ikke mange år siden jeg sto på breen på Val Senales og skrek til Egil (Kristiansen) at jeg aldri kommer til å gå bra i skøyting. «Bare vent du, bare vent», sa han. Det har vært veldig mye jobbing med teknikk i styrke. I dag så vi at det har nyttet.

- Hva var det største problemet?

MYE FØLELSER: Therese Johaug både jublet, gråt og hylte etter seieren på 10 kilometer. 
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
MYE FØLELSER: Therese Johaug både jublet, gråt og hylte etter seieren på 10 kilometer. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

- Jeg gikk som en miksmaster og duracellkanin. Nå klarer jeg kanskje å få mer kraft i hvert skyv og dra nytte av teknikk og styrke.

- Du er ikke noen duracellkanin lenger?

- Nei, det er jeg ikke, sier Johaug og ler godt.

Bor 100 meter fra Bjørgen
I Oslo har Johaug og Bjørgen leilighet rett ved hverandre. Når de er hjemme trener de sammen så ofte som mulig og pusher hverandre, og slikt gir selvsagt et enormt konkurransefortrinn sammenlignet med konkurrentene.

- Det har betydd utrolig mye. Jeg, Marit og de andre jentene på laget er flinke til å dra nytte av våre sterke sider. I stedet for at mange lurer seg unna og trener hardøkter for seg selv, gjør vi det sammen og pusher hverandre. Vi tør å bli slitne der, for vi vet at vi har forskjellige styrker. Det gjør at alle klarer å heve seg et hakk, forklarer Johaug.

Hun innrømmer at hun hadde liten tro på å slå Bjørgen på 10 kilometer fristil, selv om hun kjente seg veldig pigg da hun våknet i dag tidlig.

Bjørgen ledet knapt i starten av løpet, men Johaug lot aldri avstanden bli større enn et par sekunder. Da hun hentet inn et sekund fra toppen og ned til flata - et parti der Bjørgen vanligvis er klart sterkest - skjønte hun at det kunne gå.

JUBELHOPP: To ganger tok Johaug rennafart foran fotografene og utførte sitt velkjente jubelhopp. 












Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
JUBELHOPP: To ganger tok Johaug rennafart foran fotografene og utførte sitt velkjente jubelhopp. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

I mål var hun ti sekunder foran.

- Jeg må takke Kristin (Størmer Steira) for at hun gikk bak meg og pushet meg hele veien på slutten. Det betydde mye, med tanke på at det sto om få sekunder. Jeg sender en stor takk til henne, sier Johaug.

I målområdet kom det karakteristiske jubelhylet vi husker fra Holmenkollen for to år siden. Det forklarer hun slik:

- Det er mye følelser når du kommer i mål. Tankene går tilbake til alt man har lagt ned og ofret opp gjennom årene.