SOM VANLIG:  Martin Johnsrud Sundby på den plassen der han vil stå etter sesongen 2013/2014. Han er blitt verdens beste langrennsløper. FOTO: EPA/KIMMO BRANDT .
SOM VANLIG: Martin Johnsrud Sundby på den plassen der han vil stå etter sesongen 2013/2014. Han er blitt verdens beste langrennsløper. FOTO: EPA/KIMMO BRANDT .Vis mer

Nå er Martin den klart beste

Tronskiftet i norsk langrenn.

DET er ikke så mange dager siden Petter Northug fleipet med at Kong Harald på tribuneplass i Sotsji visstnok ikke kjente til noen skikonge ved navn Petter Northug:

- Det sier jo litt om det som har skjedd tidligere her, sa Petter, og fikk spørsmål fra Dagbladet etter nok et mislykket OL-løp om han nå hadde abdisert som skikonge:

- Tydeligvis, jeg er blitt skiklovn, svarte han.

Da var det ennå noen dager igjen av Sotsji-lekene; alle muligheter var fremdeles ikke oppbrukt, den store 5-mils sjansen var igjen og tonen var lett.

Så skiftet alt på en uke. I går misset Petter fullstendig i sprintkvalifiseringen i Lathis, og dro rett hjem fra den finske skimetropolen uten å snakke med pressen. I dag vant Martin Johnsrud Sundby 15 km samme sted, og ingen trenger lenger spekulere på hvem som egentlig er Norges beste langrennsløper.

For nå har Martin definitivt overtatt tetposisjonen i norsk herrelangrenn.

RENT sportslig har skiftet skjedd for lenge siden. Det har bare vært så vanskelig å innse det:

•• Petter Northug har dominert norsk og internasjonalt langrenn i så mange vintre på rad, at de færreste enset forandringen da den kom.

Joda; Martin vant Tour De Ski, Martin ledet verdenscupen og Martin tok den eneste norske medaljen på guttas første OL-distanse. Likevel fortsatte vi å vente på Petter gjennom hele vinter-OL; på det rykket, den spurten og den seieren som skulle sette alt tilbake på  vant plass. På at herrelangrenn igjen skulle være sporten der hvem som helst i grunnen kunne gå så fort de bare ville; til slutt ville Petter Northug uansett stå igjen som den største løperen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET ble jo sånn i verdenscupen seinest sist vinter. I løpet av en hektisk avslutning plukket Petter makspoeng på alle distansene og passerte både Dario Cologna og Alexander Legkov.

Nå hadde han i teorien den samme muligheten til å ta igjen Martin Johnsrud Sundby, men det var før rennet i Lathis. Etterpå er det ikke så mye å lure på:

•• Ingen tar igjen Martin.

Til det har norsk langrenn sin nye ener vært for flink i de mange detaljene som bestemmer nyansene i farten mellom de beste i sporet. En etter en har Martin satt bitene satt sammen i forsøket på å bygge opp en nærmest mulig perfekt langrennsløper. Der er ikke han ennå. Det mangler fremdeles en spurt bra nok til å hente inn de tetteste avslutningene; det er Sotsji et bittert minne om. Men også skikonger taper i blant.

AKKURAT det gjelder like mye Petter Northug nå som formen svikter. Den sportslige fiaskoen i Sotsji er ikke i nærheten av å overskygge en ellers blendende flott karriere. Skikonger abdiserer ikke; de glir bare inn på sin plass i den lange rekken av nasjonens helter.

På samme vis er heller ikke Martin Johnsrud Sundby sin framgang automatisk koblet til Petters motgang. Kanskje var det bra for Martin å bli den ubestridte lederen blant gutta på landslaget i det Petter sist vår gikk over til sitt private lag, men det hadde neppe noe å gjøre med forholdet mellom de to. Forskjellen lå i utfordringen som fulgte med selve lederrollen. Der Petter tidligere hadde satt en standard for treningene i kraft av sine suverene resultater, ble nivået nå målt mot Martin.

DENNE vinteren har vist at dette er et svært godt mål. Martin Johnsrud Sundby har vært i tetgruppa helt siden sesongstart. Det er grunnlaget for den sammenlagtseieren i verdenscupen som framstår stadig tryggere.

Hva en slik seier betyr, var til å høre på skistadion i Lathis i dag. Der ljomet Martin seiersbrøl like grovt som etter en ukes kur på xenon.
Men denne gangen var ikke tvilsom dopgass det gjaldt. Det var ren lykkerus, og det var til å forstå.

Så mye betyr det å stå igjen som den beste langrennsløperen.

PS) Verdien av det med å stå igjen som best var ellers rørende å se etter Vasaloppet i dag. Der tapte den 33 år gamle langløpssliteren Audun Laugaland seieren på den siste kilometeren av det ni mil lange løpet etter å ha holdt hovedfeltet unna med over et halv minutt idet han gikk inn i Mora-parken. På oppløpet staket både Jon Kristian Dahl, Johan Kjølstad og Jørgen Brink forbi Laugaland, og gjorde at Anders i TV-intervjuet en god stund etter ikke helt klarte å holde tårene tilbake. Det var et sterkt intervju med en sterk løper, der han egentlig sa det eneste som er verd å huske: - Jeg er uansett stolt av meg selv.