LITE Å SUTRE OVER:  Dårlig norsk finale, men et godt resultat for håndballsporten. FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.
LITE Å SUTRE OVER: Dårlig norsk finale, men et godt resultat for håndballsporten. FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.Vis mer

Nå er norsk sølv rent gull

Ingen sport er moro uten tap.

DET er vrient å sørge så lenge over gullmedaljen som glapp i jentenes håndball-EM. Til det har veien gjennom denne turneringen vært for spesiell.  For underveis har jentene måttet overbevise mange av oss om det egentlig er noe stas å vinne i den forholdsvis lille internasjonale kvinnehåndballen.

Det tøvet ble i hvert fall avslørt i thrilleren mot Montenegro. Etter en slik kamp hadde det vært umulig selv for den mest kyniske tilskuer ikke å bli revet med av gledesscenene.

Og det uansett hvem som vant.

NÅR det ble Montenegro, er det desto artigere. Først og fremst fordi slike triumfer blir ekstra store for en liten, ny nasjon. Dernest fordi hvilken som helst idrett trenger nye vinnere.

Den norske seiersrekka burde ikke ha vært noe problem for oss, men den begynte å bli kjedelig for resten. Så lenge det ikke er Norge som finansierer internasjonal kvinnehåndball, er det en farlig utvikling. La gå at de fleste av den drøye millionen med norske TV-seerne villig hadde jublet over det femte EM-gullet på rad, men selv de flotteste seertallene til TV2 betaler ikke moroa verden over.

DISSE seertallene er ikke engang nok til å beholde senderettighetene. Fra 2016 slipper konkurrerende Viasat til. De kommer i hvert fall til å trenge all den spenningen sporten kan by på.

For der TV2 bruker sin stålkontroll gjennom hele nyhetsdøgnet til å bygge opp kvinnehåndball som en underholdningspakke, er Viasat for tida bare en tradisjonell sportsleverandør. Det blir for spinkelt for dette produktet.

Langt på vei er det den smarte regien som har løftet jentenes årlige internasjonale mesterskap inn på toppen av alle seeroversiktene. Her har TV2 gang på gang gjort en formidabel jobb som bare kan kopieres av hovedkanaler med ressurser til å putte disse sportsheltene i stadig nye innpakninger.

SELVE innholdet er fortsatt mer enn godt nok. For selvsagt har Thorir Hergeirsson rett når han til Dagbladet i dag minner oss på at bare det å spille finale i en internasjonal turnering er bra levert:

- Sølv er en sterk prestasjon, sier Thorir, og det har han lov til å si selv om selve finalen ikke var det.

For etter den kampen er det grunn for Thorir og staben hans til å se kritisk på sin egen innsats. Dette ganske enkelt fordi finalen kollektivt sett var en overraskende svak sportslig prestasjon der alle de norske stjernene med unntak av Ida Alstad leverte under pari.

Egentlig var det vel denne selvkritikken den norske suksesstreneren begynte på direkte etter tapet. Da snakket Thorir mer om at han puttet ganske ferske spillere innpå i ekstraomgangene, enn at disse kombinasjonene mislyktes. Akkurat det kunne nok også ha skjedd med alle de andre mulige norske lagoppstillingene; likevel:

•• Tredje -og fjerde ekstraomgang i en internasjonal finale er uansett ikke tidspunktet for å teste kombinasjoner for framtida.

Finaler er til for å vinnes. Når håndballjentene ikke klarte det, er det opp til resten av oss å finne trøst som best vi kan. Denne gangen er det altså lett.

Nå er norsk sølv rent gull for sporten.