Nå er Randi på mote

Randi Gustad (26) hadde tresmak i baken etter fem år på benken. Nå smaker det derimot fugl av håndballkarrieren.

Strekspilleren fra Nordstrand har fått sin debut på landslaget i år, og i morgen spiller hun retursemifinalen i europacupen mot danske Viborg. I det første oppgjøret for ei uke siden - Nordstrand vant 26- 25 - var hun lagets beste spiller.

- Dette er min beste sesong. Mitt gjennombrudd. Det merkelige er at det kommer nå, som jeg har full jobb ved siden av. Alt har kommet det siste året. Ting har kanskje falt på plass siden jeg trives på alle fronter, sier Randi Gustad til Dagbladet.

I fjor høst fulførte hun juridisk embetseksamen etter seks års studier, og jobber i dag som advokatfullmektig for firmaet Engeseth Mikalsen AS i Oslo, hovedsakelig med barne- og familierett.

- Jeg har vært opptatt av ikke å sose for mye, men skaffe meg flere bein å stå på. Idrettsmiljøet kan være litt ensporet. Dasse rundt i slippers og joggings. Jeg har hatt behov for et annet miljø ved siden av, sier hun.

Vurderte å slutte

Hun kunne kanskje ha prosedert på at hun hadde krav på fast plass etter så mange år som benkesliter i Nordstrand, men hun har latt armene snakke for seg på parketten.

- Jeg har telt på knappene og lurt på om jeg skulle gidde å ofre så mye for så lite spilletid. Men jeg har vært tålmodig, og får betalt for det nå. Min suksess gir håp for alle som er tålmodige. Man bygger seg ikke opp ved å gå rundt og sutre. Det forteller jeg i dag videre til yngre spillere som får lite spilletid. Altfor mange gir opp for tidlig, sier Randi Gustad.

For Randi må oppgaven i perioder ha fortonet seg nesten håpløs:

Konkurrenten til strekplassen på Nordstrand het Else-Marthe Sørlie Lybekk. En av verdens beste strekspillere og daværende norsk landslagskaptein.

Men Gustad snudde situasjonen til noe positivt.

- Else-Marthe har hjulpet meg til å bli bedre. Tross alt har jeg hele tida trent med en av verdens beste strekspillere. For meg var det viktigere enn å gå til en annen klubb hvor jeg kanskje hadde fått mer spilletid.

Så forsvant Else-Marthe til tysk bundesliga foran denne sesongen. Og Randi Gustad befant seg med ett på banen. Modningsprosessen hadde gjort henne godt, og karrieren skjøt fart.

To bestemannspriser

- For et og et halvt år siden trodde jeg aldri at jeg skulle komme på landslaget. Jeg trodde ikke jeg var en type de var ute etter. At jeg var for liten. Men det er veldig stas nå som det har kommet. Kontrasten er jo stor; fra benken til landslaget, smiler Gustad.

At det har tatt tid, ble også synlig på hennes første landslagssamling i februar. Hun var eldst i den troppen.

- Jeg har lyst til å klore meg fast i landslaget når jeg først har fått sjansen, og har ambisjoner om å komme til EM i år. Men det er tøff konkurranse og verken Hilmo eller Else-Marthe har fortjent å miste plassen.

«Har ikke biceps»

I håndballmiljøet går det et rykte om at Randi Gustad har en klausul i kontrakten som fritar henne fra vekttrening, i frykt for å bli «stor».

En gang for alle avviser hun det nå.

- Mange har spurt meg om det, men det er altså ikke sant. Jeg trener styrke, som alle andre, men med det tette kampprogrammet vi har blir det mest i oppkjøringsfasen, og vedlikehold resten av sesongen. Men det er riktig at benkpress ikke er min sterkeste øvelse. Se her, jeg har jo ikke biceps, sier Randi - og strammer dressjakka rundt overarmen for å vise hva hun mener.

I dyp knebøy hadde hun også «et ekstremt dårlig testresultat» for noen år siden.

- Det var helt komisk. Men bank i bordet, jeg er likevel en av de få håndballspillerne som aldri har hatt problemer med knærne, selv om jeg som løper litt kalvbeint egentlig bør være i faresonen. Kanskje jeg har gode gener, smiler hun.

Randis styrke er raskt fotarbeid og bra O{-2}-opptak.

- Håndballen er blitt raskere de siste åra. Derfor verdsettes nok mine kvaliteter også mer.

Norway Cup-mester

Å kaste ball startet hun med i Refstad/Veitvet allerede som seks-åring. Så ble det klassisk ballett og fotball. Hun var spiss og kaptein på Skeid-laget som vant Norway Cup i 1991. Finale på Bislett og pokal av Gøran Sørloth.

- Det var dødsgøy. Men det var ikke bare enkelt å starte med jentefotball den gangen. Skeid var en skikkelig gutteklubb, og jeg husker at gubbene i klubben var imot jentefotball. Jeg var med på det første jentelaget som ble stiftet i Skeid.

Vanskelig valg

I 16-årsalderen måtte hun velge mellom fotball og håndball.

- Jeg måtte virkelig kjenne etter for å finne ut hva jeg likte best. Valget har jeg aldri angret på, men når våren kommer og det lukter gress, hender det at jeg savner fotballen. Det savnet får jeg utløp for når vi spiller fotball som oppvarming på håndballen. Det er litt av et skue.

19 år gammel meldte hun overgang til Nordstrand. Likevel er det blant barndomsvenninnene i Refstad/Veitvet hun fortsatt har sine beste venner. Ni av dem har dannet syklubb med møte en gang i måneden. Årlig hyttetur og cocktailparty er blitt viktig tradisjon. Og foran generalforsamlingen er det alltid spenning rundt hvilke verv man får tildelt. I år er Randi mote- og trendansvarlig.

- Jeg er opptatt av hva jeg har på meg. Det er gøy med klær og vi følger med, sier hun.

For nå er Randi på mote.

ENDELIG GJENNOMBRUDD: Randi Gustad har slått igjennom på både klubb- og landslag denne sesongen, etter mange år som benkesliter.
MOTEBEVISST: Som ansvarlig for moter og trender i syklubben til bestevenninnene, er Randi Gustad (26) pålagt å følge med i motebildet. Det gjør hun ved siden av jobben som advokatfullmektig og toppspiller i håndball.
PÅ STREKEN: Randi Gustad i aksjon for klubblaget Nordstrand mot Volgograd i EHF-cupen.