Suksess for norsk friidrett

Nå får de riktig betalt

Det er ikke tilfeldig at framgangen for en ung norsk friidrett kommer mens denne sporten er i positiv endring.

RØFF TRENING: Karsten Warholm jobber hardt mange timer hver dag. Belønningen er posisjonen som Norges høyest rankete utøver i friidrett. Karsten er nummer to på verdensstatistikken på 400 meter hekk. Norge er i klar framgang på flere øvelser på denne rankingen fordi ærlig treningsarbeid stadig lønner seg mer. FOTO: Bjørn Langsem/Dagbladet.
RØFF TRENING: Karsten Warholm jobber hardt mange timer hver dag. Belønningen er posisjonen som Norges høyest rankete utøver i friidrett. Karsten er nummer to på verdensstatistikken på 400 meter hekk. Norge er i klar framgang på flere øvelser på denne rankingen fordi ærlig treningsarbeid stadig lønner seg mer. FOTO: Bjørn Langsem/Dagbladet.Vis mer

SIST måned ble Jakob Ingebrigtsen den første norske Europamesteren i innendørs friidrett. Disse mesterskapene har vært arrangert i femti år. Aldri har våre utøvere vært gode nok til å vinne gull. Før altså nå.

Da kom det to gull på noen minutter. Først løpsfenomenet Jakob tilsynelatende uanstrengt på 3 000 meter, så Karsten Warholm med et vinnerløp på 400 meter, Med 45.05 tangerte han den europeiske innendørsrekorden, og fortalte hvorfor han fortsatt er ranket som den aller beste norske friidrettsutøveren. For denne rekorden er østtysk fra 1988 satt av Thomas Schönlebe fra et dopingtungt , kynisk idrettsregime, og altså slett ikke til å tro på.

Det blir lenge til noen norsk utøver sletter de verdensrekordene som stinker svindel, men nå finner du plutselig våre navn høyt oppe på rankinglistene i flere øvelser. I en friidrett der det mer og mer går an å stole på resultatene, blir det også stadig bedre plass for de som har gjort en ærlig treningsjobb.

Det gjør denne norske framgangen ekstra morsom.

DA er det mer tilfeldig at den begynnende endringen i friidrettens internasjonale kontrollrutiner kommer samtidig med typer som Karsten Warholm og de tre Ingebrigtsen-brødrene. Der en stadig bredere norsk elite speiler flere år med økt rekruttering landet rundt, har både 23-åringen fra Dimna IL og løperfamilien fra Sandnes sin helt egen historie.

Den individualiteten preger nødvendigvis friidretten fordi den med alle sine svært ulike øvelser gir store muligheter også for helt forskjellige veier til sportslig suksess. Det som likevel er felles, er de økte sjansene for å lykkes gjennom hardt, daglig arbeid.

DISSE nye rammene gjør at Norge i friidretts-VM i Doha til høsten for første gang kan ha deltakere i alle kastøvelsene. Med unntak av spyd er dette tradisjonelt blant de mest dopingbefengte grenene, men nå er det internasjonale nivået tydelig lavere.

ÅRSBESTE: Ola Stunes Isene har kastet lengst i verden i år. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ÅRSBESTE: Ola Stunes Isene har kastet lengst i verden i år. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Forleden presterte norske Ola Stunes Isene årsbeste i verden i diskos med 67.78 meter under et stevne i Portugal. Opp gjennom tidene har det vært hele 737 lenger diskoskast enn det denne 24-åringen fikk opp under gode vindforhold på treningsbanen i Albufeira, og det er ingen grunn til å løfte ham opp i favorittsjiktet til VM selv om ekspertisen er forbløffet over framgangen:

- Dette resultatet vekker oppsikt blant konkurrentene. De har kanskje ikke tenkt på ham som noen stor motstander i VM-sesongen, men det har endret seg nå. Her er det større potensiale, skrev European Athletics begeistret etter rekordkastet.

Isene er fortsatt ranket så lavt (nummer 22) at han ikke får være med i det første Golden League-stevnet neste helg, men han skjønner at det er mulig å matche verdenstoppen. I fjor nådde han EM-finalen i Berlin og i vinter har han vært proff diskoskaster for første gang.

Etter en lang periode der han har fått gjennomført hver eneste avtalte treningsøkt, er styrken betydelig økt og teknikken stabil. Diskosen flyr jevnt tre, fire meter lenger enn i den fine fjorårssesongen.

Da går det an å tro på det store gjennombruddet.

DET gjelder også flere i gruppen bak de norske frontfigurene. I morgen sesongdebuterer 10-kjemperen Martin Roe i det store Multistars-stevnet i Italia. Det var med seieren i dette stevnet i fjor at Roe fikk internasjonal oppmerksomhet som gjør at han nå er ranket som nummer sju i verden.

Også han har hatt en god treningsvinter med mor Ingunn som sjef for denne familiære 10-kamp-satsingen på Trengereid, på tross av litt problemer med en vond skulder. Denne langvarige skaden har tvunget ham til å justere kastteknikken.

Det er mange slike små, men likevel avgjørende utfordringer for en tikjemper. Underveis i treningen har Martin fått gode svar på en omlegging til færre steg på korthekken ,samt tekniske justeringer i både høyde og stav. Selv om medaljesjansene forsvant i innendørs-EM sist måned etter et blodig møte med høydestativet, er dette en svært spennende utøver.

DET samme er de tre stavhopperne Sondre Guttormsen, Eirik Dolve og Per Haugen Lillefosse. Mens eldstemann Dolve har fått utsatt framgangen på grunn av mange skader, ligger de to tenåringene i verdenstoppen i sine årsklasser. Sondre (19) fikk gjennombruddet med den flotte 6.plassen i Berlin-EM sist sommer, og har fortsatt med sterke resultater og rekorder innendørs. Det har også bare 17 år gamle Lillefosse.

Begge er teknisk sterke, hurtige og svært allsidige utøvere. Dette er egenskaper som kjennetegner flere av de norske håpene. For eksempel kulestøteren Marcus Thomsen som får stadig mer ut av sin store fart i rotasjonen. Han har allerede klart 20.58 innendørs, og kommer til å avansere fort fra dagens 33.plass på verdensrankingen.

Mindre dop åpner nettopp for tekniske forbedringer utviklet gjennom et riktigere treningsarbeid. I flere av øvelsene i friidrett flytter det fokus, og gjør idretten sunnere.

Og bitte litt mer norsk.