Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Nå går det helt hjem

Når vi ikke tapte denne kampen, må det gå bra.

NORGE har ett av EMs mest rutinerte lag, men det er utenpå. På innsiden er dette mannskapet ganske skjørt. Det står så mye på spill, og de rutinerte spillerne og den trofaste treneren har spilt vekk så mye før.

Egentlig er dette siste sjanse for denne gjengen, og hva sånt kan gjøre med nerver og vett ble sluttminuttene mot Polen et nytt tegn på.

Men det endte med ett poeng, ledelse i mellomrunden og to nye sjanser til å klare det ikke noe norsk herrelag har klart før.

Da tror jeg det går helt hjem.

I DENNE sammenhengen betyr det semifinale i Lillehammer på lørdag. Det er et steg i ytterkant av hva Gunnar Petersens mannskap sportslig sett er godt nok for. Mot Polen var gutta over den grensen, og rotet seg grundig borte. Det førte til tre unødvendige utvisninger og hadde endt med tap om ikke dommerne hadde husket i hvilket land de dømte og til slutt sendte ut en polakk for hjemmehyggens skyld.

Det er den internasjonale håndballens ikke helt troverdige vesen, men nå går det an å tro at Norge ikke trenger å få så mye mer hjelp for å ta resten av de nødvendige poengene.

ET PAR av nøkkelspillerne har i hvert fall kokt ferdig for en stund:

** Heretter kommer Frode Hagen til å telle feilene sine. De var ikke så stygge, men de ble for mange for fort. Det rødt kortet før halvspilt andreomgang, kommer ikke igjen til en av lagets viktigste spillere.

DIREKTE RØDT: Johnny Jensen var en av til sammen tre norske spillere som måtte forlate banen med rødt kort mot Polen. Foto: DANIEL SANNUM LAUTEN/AFP/SCANPIX
DIREKTE RØDT: Johnny Jensen var en av til sammen tre norske spillere som måtte forlate banen med rødt kort mot Polen. Foto: DANIEL SANNUM LAUTEN/AFP/SCANPIX Vis mer

** Like sikker er jeg kanskje ikke på Johnny Jensen. Han har vippet over før, og kan vippe igjen. Det ligger i tenningsnivået. Men i så fall blir det alene.

For det var ikke Johnnys tåpelige direkte utvisning som gjorde at Norge mistet ledelsen. Det var de to dumhetene som fulgte rett etter. Først Kjetil Strands holding i angrep og så Bjarte Myrhols reprise sekunder etter.

Det er slikt dumt på dumt som er mulig å tørke vekk når koket har roet seg og hele gjengen oppdager at EM fortsatt ser riktig lovende ut.

DETTE var en svak kamp med et bra utbytte. Det er et slikt resultat som preger lag, og det kom i et mesterskap som ellers er preget av store resultatmessige svingninger. For eksempel er det plutselig Danmark som er nærmest å følge oss til semifinalene etter utklassingen mot Kroatia.

Norge har ikke svingt på samme måte som de andre topplagene. Det forteller om en bra standard i bunn som for eksempel Steinar Eges målvaktsspill og Glenn Solbergs kjapphet i de tetteste defensive duellene, pluss en fordel av hjemmebane langt utover trykket på dommerne.

FOR SELVSAGT overtok Kjetil Strand rampelyset da laget flyttet fra Drammen til Stavanger. Det skyldtes nok et motstanderlag med flatt forsvar som passet skuddene hans, men like mye tryggheten ved å være hjemme.

Det er nettopp den følelsen som gjør at Steinar Ege stoppet fire straffer på rad og holdt Norge inne i kampen, mens både han og resten av laget egentlig kavet.

Nå har vi sannsynligvis kavet fra oss, fått en følelse av hva som er mulig og ikke minst hva som er umulig om dette mesterskapet skal ende godt.

DET FINNES et forbilde i troppen på akkurat den balansen. For midt i koket gjorde Kristian Kjelling sine små ting bra. Han fikk ikke mye spilletid, men brukte mulighetene ganske så kalkulert. Den kontrollen lignet ikke mye på gamle Kjelling-takter.

Det er nettopp utfordringen. Dette laget er neppe bedre enn en semifinaleplass, men så bra er det også.

Da hjelper det å være ett poeng nærmere målet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media