HELT NY MODELL: Bordtennisstjernen Aida Husic Dahlen var modell da kleskolleksjonen til den norske OL- og Paralympicstroppen ble presentert for noen år siden. Nå får hun og hele paraidretten et helt nytt opplegg for norsk satsing. FOTO: Erlend Aas / NTB scanpix.
HELT NY MODELL: Bordtennisstjernen Aida Husic Dahlen var modell da kleskolleksjonen til den norske OL- og Paralympicstroppen ble presentert for noen år siden. Nå får hun og hele paraidretten et helt nytt opplegg for norsk satsing. FOTO: Erlend Aas / NTB scanpix.Vis mer

Milliongave til norsk paraidrett

Nå gir Røkke over 100 millioner til superstjerner som henne

Dette er et mulig tidsskille. Først for norsk paralympisk idrett og så for så mange som mulig av over 600 000 nordmenn med ulike funksjonsutfordringer.

FOR noen år siden var jeg i Vejle og så Aida Dahlen og Tommy Urhaug bli Europamestere i bordtennis. Det var store dager for sporten. Den rutinerte Paralympics-mester Urhaug hadde i årevis vært i verdenseliten i en av de mest utbredte idrettene, men nå fikk plutselig Norge en internasjonal stjerne til.

Som ett av svært få store norske navn fra paraidretten hadde Tommy ved hjelp av et hardt satsende forbund sånn nogenlunde klart å finansiere idrettskarrieren sin. Unge Aida derimot var sjanseløs.

Rett før dette mesterskapet hadde hun sendt brev til 60 firmaer hjemme i Kristiansand-området med en vennlig forespørsel om de hadde bruk for henne som reklameplakat. Hun fikk ett eneste svar. Det var negativt.

Så vant Aida dette EM-gullet:

- Sats på en superstjerne, skrev jeg entusiastisk i Dagbladet om sponsormulighetene som fulgte med denne nye internasjonale norske topputøveren..

Og så skjedde det ingen ting.

Bortsett fra at Aida fortsatt spiller like flott bordtennis og at hun har familie og sportsvenner rundt seg både nasjonalt og lokalt som jobber hardt for at hun skal få sjansen til å prestere mer for Norge. Det er den økonomiske virkeligheten for de fleste av landets beste parautøvere.

DET er inn i denne lett gråaktige hverdagen for norsk paraidrett at Aker-eier Kjell Inge Røkke nå kommer med raus hjelp for å jevne ut forskjellene mellom de såkalte «funksjonsfriske» og de mange med et eller annet funksjonsproblem. Ikke som sponsor, men som samfunnsbygger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For disse forskjellene mellom markedsposisjonen og sponsorstøtten til eliteutøverne i paraidretten i forhold til resten av toppidretten, slår inn på avgjørende områder ellers i livet. Der kan de måles for eksempel som lavere utdanning, klart lavere sysselsetting (43 mot 74 prosent), dårligere psykisk helse og en større følelse av nedsatt livskvalitet.

Når det gjelder toppidretten, dreier ulikheten seg helst om oppmerksomhet og økonomi. Det første kan ingen lommebok ute videre garantere, men det andre lar seg ordne gjennom denne store startkapitalen.

FOR når Røkke velger å bruke mer enn 125 millioner av Akers og egne penger på norsk paralympisk idrett ved å dra igang stiftelsen «VI», er det ut fra tankegangen om at idrett i seg selv er et godt egnet verktøy for å skape sosial endring.

Selv om 100 millioner av denne investeringen først blir benyttet til å satse i fem år på et løft for eliteidretten, er det egentlige målet mer fysisk aktivitet for alle med ulike funksjonshemninger.

Og med det en bedring av hele livssituasjonen på flest mulige områder.

DEN nye stiftelsen «VI» skal altså bli en tung samfunnsaktør med utgangspunkt i troen på at sosial lek er en hjelp til en greiere hverdag for alle. Stiftelsens økonomi og kunnskapsoppbygging er ment å dra ned samfunnsmessige forskjeller.

Tiltaket er i utgangspunktet ingen Røkke-greie. Han sikrer driften, men den økonomiske kraften utover toppidrettsmillionene skal komme fra hele næringslivet. Tanken er at hver nye bedrift bidrar med minumum to millioner i fem år. Med et realistisk første mål om hundre bedrifter, vil det gi 200 millioner årlig til spesielle idrettsprosjekter.

I FØRSTE OMGANG betyr dette en helt ny idrettshverdag for eliten i norsk paraidrett. De ekstra midlene vil gi flere og større stipender og et bedre støtteapparat.

Muligens resulterer også satsingen i flere norske medaljer i Paralympics, men det målet er fornuftig nok tonet ned. Internasjonal paraidrett er dels blitt en propagandascene der suksessen mer speiler autoritære regimer og bred rekruttering på grunn av krigsskader, enn en verdibasert idrettstenkning. Dermed blir også et ensidig medaljefokus helt feil for å nå hovedmålet om samfunnsendring hos oss selv.

DERIMOT ligger det en stor utfordring i å tilby organisert trening til så mange som mulig av de 605 000 nordmenn med funksjonsnedsettelser. Her er den felles oppgaven som rettferdiggjør satsingen på eliten også innenfor paraidretten.

Det er bra at Kjell Inge Røkke vil bruke penger på å bidra til den utjevningen vi alle har et ansvar for. Ikke først og fremst for å gi Aida Dahlen sjansen til å vinne flere store bordtenniskamper for oss. Men for å gi selve leken til flest mulig.