KLART VALG:  Oslo er et opplagt valg om Norge ønsker å få vinter-OL. FOTO: Eirik Helland Urke / Dagbladet
KLART VALG: Oslo er et opplagt valg om Norge ønsker å få vinter-OL. FOTO: Eirik Helland Urke / DagbladetVis mer

Nå gjelder det bare Oslo

Nyttesløst å rote i Kollen-tåka etter andre aktuelle norske søkerbyer.

OM vi virkelig ønsker å få vinter-OL til Norge, er det bare ett alternativ som holder:

•• Oslo må få forberede sin søknad alene.

Det er ikke på grunn av at IOC-sjef Jaques Rogge har hyllet byen i to døgn eller at hans gode venn Gerhard Heiberg allerede før VM-suksessen erklærte hovedstaden som tilnærmet unik innen vintersport. Selv ikke to så mektige internasjonale idrettsledere bestemmer dette valget.

Denne søknaden avgjøres i troverdigheten ved det å bruke x antall milliarder kroner på noen ukers idrettsfest, og der er det bare en satsing i Oslo-området som til slutt kan få fellesskapets aksept.

TROMSØ-SØKNADENS ublide skjebne er et grelt eksempel på hvor lett det er å miste det styrende flertallet når prosjektet i seg selv ikke er samlende. Underveis var det Tromsø som hadde både sympatien, forspranget på meningsmålingene og støtten fra sentrale regjeringspolitikere.

Likevel:

•• Så fort realismen i planene ble utfordret, falt prosjektet pladask sammen.

Det skyldtes blant annet at søknaden var presset fram av deler av regjeringen uten tanke på at idrettsbevegelsen selv faglig sett rangerte kandidatene annerledes. Hos idrettens eget ekspertutvalg var det ikke tvil om at Oslo var best.

Artikkelen fortsetter under annonsen

OL-BESLUTNINGEN blir heller ikke denne gangen overlatt til idrettsbevegelsen. Det skulle bare mangle. I begrepet "statsgaranti" inngår også en forståelse av at dette er en idrettskonkurranse som skal verdifastsettes av hele samfunnet.

Forrige gang presset til slutt politikerne idretten selv til å stoppe søkerprosessen. Den ydmykelsen ligger så tett tilbake i tid at prosessen vil starte forsiktig. Det er enda en grunn til først å få valgt et nytt idrettsstyre på tinget i mai og så få på plass statsgarantien for ungdoms-OL 2016. Først da begynner den møysommelige jobben med å få et trygt politisk flertall for Oslo som søkerby til vinter-OL 2022 eller 2026.

DE GODE ARGUMENTENE inn mot fellesskapet må gå på kombinasjonen av eksistrerende anlegg i Holmenkollen og Tryvann, bygging av nye haller tilpasset en bred folkelig etterbruk og forsering av allerede planlagt jernbane -og veiutbygging på det sentrale Østlandet. Pluss at Oslo har en infrastruktur og hotellkapasitet i bunn som kan håndtere store tilskuermasser, og at byen har vist at den passer for det å lage idrettsfest.

Etter tåketrøbbelet i ski-VM vil innvendingene gå på dårlig sikt. Her vil tilskuerne Holmenkoll-området ha litt bedre sjanser til å se noe med et OL tidligere i februar. Dette fordi den velkjente Kollen-tåka er en såkalt "adveksjonståke" som dannes når mild luft føres (advekteres) over et kaldere underlag. Dette skjer utover våren idet bakken fortsatt er snødekket og vinden kommer med temperaturstigning fra sør.

Denne værtypen kan være et reelt problem også i en eventuell OL-periode, men rent idrettslig berører den nok bare hopp og skiskyting. Alpinprogrammet blir uansett lagt til kaldere og mindre tåkeutsatte arenaer.

FOR  en Oslo-søknad vil enten være knyttet til Lillehammer eller Norefjell. Der gjør omdømmet og OL-bakkene fra 1994 Lillehammer til et klart førstevalg. I så fall må planene inkludere en tosporet jernbane til byen og firefelts motorvei enda noen mil oppover i Gudbrandsdalen, men da begynner også avstanden til Oslo å bli et problem:

_Sånn ca 1 time og 20 minutter er grensen, anslo Rogge selv i går, men da var han nok en smule fartsblind i VIP-filen for hvordan det har vært å kjøre opp til alpin -og langrennsanlegg under tidligere vinterleker.

Seinest i Vancouver krøp reisetida for de uten eskorte opp mot 2 timer, og dermed er et come back for Lillehammer  nærliggende.

I hvert fall om planleggingen starter i det nye idrettsstyret med bare Oslo som et reelt OL-alternativ.