UTEN STØRRE BETYDNING: Frank Lampard (t.h.) og Wayne Rooney protesterte heftig og med rette over at førstnevnte ikke fikk godkjent scoring, men selv ikke videodømming ville ha reddet England mot Tyskland, mener Esten O. Sæther.Foto: SCANPIX
UTEN STØRRE BETYDNING: Frank Lampard (t.h.) og Wayne Rooney protesterte heftig og med rette over at førstnevnte ikke fikk godkjent scoring, men selv ikke videodømming ville ha reddet England mot Tyskland, mener Esten O. Sæther.Foto: SCANPIXVis mer

Nå hjelper det ikke med video

Ballen var inne, men England er definitivt ute.

|||JOHANNESBURG (Dagbladet): For underholdningen skyld er det ingen grunn til å holde fra hverandre diskusjonen om videodømming og praten om hvorfor England ble rundtspilt av Tyskland.

De som tror at en mer langsynt linjemann og 2 - 2 hadde blitt til et annet lag i kvartfinalen, har det mest moro. Fotball skal være sånn litt hvis, så fremt, i fall og alle de andre snarveiene vi kan finne ut av egen skuffelse. Det er slik bløffing som i tankespinnet gjør bedriftspillere på Dagbladet Toppfotball til bra materiale for 2.divisjon og det er det som får enhver som kuttet ut sporten etter guttelaget på grunn av utdannelse til å tenke høyt og rølpete på festene om hva som kunne ha skjedd.

Men det kunne det altså ikke for England mot Tyskland denne ettermiddagen.

LIKE sikkert kommer engelskmennene til å prate om det. For lobben til Frank Lampard var langt inne i mål. Dessuten er det ikke så mye annet å prate om for engelskmenn etter denne kampen.

Joda, innsatsen var helt fin, den samme Lampard har et godt skudd, en tverrligger ble truffet, Steven Gerrard kom fint inn fra kanten av og til og det var da noen fikse detaljer av Wayne Rooney mot slutten som viste hva han kunne ha blitt i denne turneringen om ikke helsa og formen hadde fått en smell i våres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men alt sånn er egentlig ikke til å prate om når du tilfeldig får bli med i kampen på en corner rett før pause, og forøvrig taper 1 - 4 mot laget du aller helst ikke vil tape for.

DET er da det gjelder å holde diskusjonene fra hverandre. For de som gjerne vil at England skal komme sterkt tilbake i mesterskap, altså. Rent gledesmessig er dessuten det et bra standpunkt. Triste engelske fotballgutter er bare trist.

Den første debatten om videodømming er internasjonal. La gå at dette var et sjeldent eksempel på en grov feil i en stor kamp, men det har vært feil og viktige kamper før uten at det har flyttet frontene. For der regjerer Joseph Blatter, FIFAs meget aktive sjef i dette spørsmålet.

Blatter har sagt nei til videodømming fordi han ønsker å holde fotballen så lik som mulig fra bane til bane. Det kommer noen måldommere til neste VM og det testes ulike løsninger, men noen stor teknologi-innsats rundt hvert fotballmål blir ikke aktuelt under Blatter.

Sannsynligvis er dette klokere enn et personlig standpunkt fra en sta leder. Hele den innnerste fotballfamilien ser fordelen av å holde sporten så enkel som mulig for å nå ut over alt.  Det er  nettopp sportens globale framgang som har gitt den en kulturell kraft fotballen aldri har sett maken til.

DETTE mesterskapet er et godt eksempel. Ved valg av arrangør ble Afrika vunnet. Verdensledere fra alle type virksomheter har stått i kø her nede sist uke for å vitne om hvordan de heretter vil satse på kontinentet og hvor viktig fotballen har vært som døråpner til den forståelsen.

I et slikt bredt samfunnsmessig bilde blir en feil scoring her og en feil scoring der bare til å prate om noen dager. Detter er slett ingen avgjørende feil som tvinger fram videodømming. Det er ikke England som definerer den internasjonale fotballen lenger, og det er vel greit nok.

DERIMOT er det engelskmennene som definerer hvilken fotball de vil spille.

Det er fint om de holder fast på tradisjonen sin med å se fotball som en kampsport, men i all kjempingen og de buldrende nasjonale følelsene må det være plass til en spillerutvikling som også fremmer andre ferdigheter enn ren kamplyst.

De engelske toppklubbene har hatt egne læringssteder lenge og hjemme i Norge får vi titt og ofte besøk av fotballskoler med engelsk ledelse. Utfordringen er å se på lærematerialet. I hvert fall i forhold til det som brukes i Tyskland.

FOR et nesten helt forynget tysk lag var også på et helt annet ferdighetsnivå. De hadde følelse i beina til å starte angrepsspillet bakfra, til å holde ballen enkelt på midtbanen og til å slå gjennombruddsstikkerne på avtalte løp.

Et fotballag med tilstrekkelig respekt for overmakten kunne bare gått av banen etter det tyske 2 - 0 målet. Mer utspilt i alle spillets faser som i trekkene før denne scoringen, går det knapt an å bli. Da manglet til og med viljen til å halse etter den lekende, tyske fotballen.

I stedet fortsatte England og kan til og med holde det gående i sommer med en debatt om et bortdømt mål som avgjorde denne kampen. Da bløffer de seg selv.

Men altså ikke oss andre.