«Nå ler jeg mye mer»

- Nå som det ikke kommer mer ut av beina, kommer det dobbelt så mye ut av kjeften, småler Susann Goksør Bjerkrheim (30)

Det passer jo for så vidt bra, det da.

For etter at Susann la håndballen på hylla et par seriekamper etter OL-bronsen fra Sydney, skal hun nå jobbe fulltid i pratebransjen.

Raadhuset salg og lederutvikling.

Tittelen er konsulent og partner.

På kontoret er det ei hylle. Men ingen håndball. Kommer neppe til å havne noen der heller.

På veggen er det ingen medaljer.

Ikke et lagbilde.

Ingen avisutklipp.

Ingenting.

Unntatt et bryllupsbilde av Susann sammen med ektemannen Svein Erik Bjerkrheim.

Kjæledegge

Susann var ikke med på det store håndballgjennombruddet for Norge - VM-bronsen fra Nederland i 1986. Mange vil nok aldri glemme TV-bildene av daværende landslagstrener Sven Tore Jakobsen som spurtet rundt på parketten som en ustyrlig gladiator etter å ha vunnet et heroisk slag.

Like etterpå kom Susann.

Som 17-åring debuterte hun på landslaget 17. juni 1987.

Uten å mene å fornærme noen, men siden har norsk håndball mer eller mindre dreid seg om denne lille jenta med utstråling som har bundet gud og hvermann til sofaen når håndballjentene har vært på TV.

Hun har vært nasjonens kjæledegge.

Helt til 2. oktober 2000.

Da spilte Susann sin 300. og siste kamp med det norske flagg på brystet. De vonde knærne mente det var et perfekt tidspunkt å slutte på.

Påvirker

Nå sitter hun på en svingstol på Furuset.

Treningstøy er blitt dress.

Arbeidsoppgavene handler fortsatt om samhold. Om å motivere. Skape lagfølelse og sette seg mål. At flere må yte maks samtidig for å oppnå et best mulig resultat. Små detaljer som ofte skiller suksess fra fiasko.

Oppdragsgiverne er firmaer og etterspørselen er stor.

Alle vet jo at det er viktig å samarbeide.

Problemer og uenigheter munner gjerne ut i hvordan?

Det er her Susann kommer inn.

- Så langt har det vært mest stuntoppdrag om motivasjon. Nå ser jeg fram til å jobbe med kunder over tid; sette opp arbeidsoppgaver og være med på å påvirke og se at det går framover. Se at din tankegang og det du brenner for funker. Jeg vil at folk skal få mer enn bare en time med gode historier. Hvis jeg ikke blir noe mer enn håndballspilleren Susann Goksør, så har jeg ikke utviklet meg - selv om det er naturlig at jeg bruker mine erfaringer fra håndballen som en innfallsvinkel, sier Susann Goksør Bjerkrheim.

Stor fallhøyde

- Fordi jeg har et kjent navn, har folk en oppfatning av meg. Hvis jeg er dårlig i min nye jobb, er fallhøyden ekstra stor i forhold til en person kundene ikke har noen spesielle forventninger til, legger hun til.

Hun forteller ikke kundene hva de skal gjøre. Hun veileder.

- De må selv oversette mitt budskap til sin egen hverdag. Er det noe av det jeg kan som de kan bruke?

Søker utfordringer

Susann har det meste av karrieren hatt noe å drive med ved siden av idretten. Hun har aldri vært av den sorten som har ligget og dratt seg i senga til treningen starter utpå ettermiddagen.

Hun har alltid søkt etter utfordringer.

- Det er veldig motiverende å vite at det ligger utfordringer og venter på meg her. Selv om jeg vet at jeg har mye å bidra med, så har jeg også mye å lære. Derfor føler jeg meg også litt som ei skolejente, smiler hun.

Sant å si trenger man ikke spørre om hun trives i sin nye tilværelse. Man trenger ikke engang et trent øye.

Susann er i sitt ess. Og hun vet det.

- Jeg trives veldig godt. Overskuddet er større og nå ler jeg mye mer, smiler hun.

Borte er små bekymringer som å fundere på hvordan det går til helga. Eller lure på om det hersens kneet tåler en kamp til.

- Jeg savner ikke å ha det vondt. På det verste klarte jeg ikke engang å gå i trapper.

Trenerutdannelse

Ved siden av jobb tar hun trener-3-utdannelse.

Susann skal fullføre toårskontrakten med Nordstrand utenfor parketten. Blir det mer etterpå?

- Før sa jeg alltid at jeg aldri kom til å bli trener etter at min aktive karriere er over. Jeg trodde jeg ville være for utålmodig til å stå på sidelinja uten å få delta. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Jeg ser en del utfordringer i å få et lag til å fungere optimalt sammen. Og etter å ha hatt en del trenere opp gjennom årene får man en slags oppfatning av hva som er de riktige tingene å gjøre.

- Hvilke tre ord oppsummerer karrieren din best?

- Moro. Lærerikt. Medgang.

- Hvor mye trener du nå?

- Etter eget forgodtbefinnende. Mine to hobbyer nå er aerobic og matlaging.

- Og snart står barn på menyen?

- Vi har lyst på barn etter hvert. Men man trenger ikke ta alle forandringene på én gang...

ANNERLEDES JOBB: Susann Goksør Bjerkrheim har ikke lenger håndballen som hovedgeskjeft. Nå jobber hun fulltid hos Raadhuset salg og lederutvikling i Oslo. - Moro, sier Susann om den nye utfordringen.