Nå ler verden av oss igjen

BORDEAUX (Dagbladet): Drillos kom til VM med en resultatrekke som tvang oss inn i favorittsjiktet. Én svak og én begredelig fotballkamp seinere har ikke Drillos prestert annet enn å gjøre seg til latter for resten av fotballverden. Igjen.

Så langt i VM er Drillos turneringens store taper:

  • Ingen andre nasjoner har foreløpig vært så langt unna et normalt prestasjonsnivå.
  • Ingen andre nasjoner har framstått like offensivt evneveike og ferdighetsmessig uferdige.
  • Ingen andre nasjoner har gått ut med det samme destruktive utgangspunktet i et VM som er gledelig preget av skapertrang.
  • De trædde ballen sentralt gjennom midtbanefemmeren til Drillos, og fikk slått giftige innlegg høyt oppe i banen.
  • De ødela balansen både i midtbanefemmeren og forsvarsfireren til Drillos gjennom å lokke spillere ut av soner og inn i tilnærmet mannsmarkering. Skottlands andre sjanse kom etter at Dan Eggen hadde forfulgt en skotsk trøye til midtbanesirkelen.
  • De vant dueller både i lufta og langs bakken.
  • Det var bare tilfeldige og puslete elementer igjen av den trygge fasttømrede spillestilen som sendte Drillos på parademarsj gjennom VM-kvalifiseringen.
  • Det var ingen ting igjen av spillegleden og overskuddet som preget Drillos i den resultatmessig strålende VM-oppkjøringa mot fem av de øvrige deltakernasjonene.
  • Det var absolutt ingen ting igjen av utholdenheten som har ødelagt så mange motstandere det siste kvarteret, og som fort kunne gitt oss seieren over Marokko. I går var skottene langt seigere enn Drillos den siste halvtimen.
  • Vi fikk aldri bekreftet Drillos' antatte uovervinnelighet etter å ha gått i ledelsen. Tvert imot: Skottland overtok initiativet etter at Drillos scoret. De utliknet - og de kunne ha vunnet.
  • Flere av de forventede Drillos-profilene har sviktet betenkelig. Først og fremst Kjetil Rekdal og Tore André Flo. Rekdal virker tung og monoton i stilen. Flo framstår som en helt ordinær, hardt arbeidende, spiss.

Det er like vondt å skrive som det er vanskelig å fatte: Jeg kan ikke huske sist jeg så en like ynkelig utgave av Drillos som mot Skottland i går.

Åpningskampen mot Marokko var urovekkende svak. Gårsdagens mot Skottland var oppsiktsvekkende elendig. Skottene fikk lov til å forlyste seg med et spill som er bannlyst av Drillo.

Kvalitetsfallet på Drillos virker så grunnleggende alvorlig, at det både er for vanskelig og for tidlig å peke på åpenbare årsaker til elendigheten.

Men mye var veldig synlig mot Skottland - og veldig alvorlig:

Svikter

For Flo finner jeg mange formildende omstendigheter. Han får skammelig dårlig hjelp alene på topp, og etter to VM-kamper er det enkelt å gjenta tidligere kritikk mot Drillos manglende vilje til å gjøre ærlige forsøk på å bruke to spisser.

For Rekdal finner jeg ingen formildende omstendigheter. Han burde ha alle muligheter til å bli en profil i dette VM. Nå er han bare i fare for å miste plassen sin til kvikkere føtter. Hvis de finnes.

Men andre svikter også:
Henning Berg har mistet trygghet og autoritet som høyreback, Stig Inge Bjørnebye har mistet kvikkheten og den arrogante selvsikkerheten fra de siste treningskampene, og Håvard Flo har mistet evnen til å utrette noe andre steder enn i lufta.

Latterlig

I USA-VM var det enkelt å overhøre latteren, og heve seg over kritikken mot den norske spillestilen. Fordi Norge den gangen hadde status som en folkefattig og grasbaneløs oppkomling, som slåss med enkle midler mot de etablerte, og sånn sett hadde et visst sjarmerende preg.

  • Men etter den tid har Drillos resultater feid unna all utenlandsk medlidenhet.

Nå betraktes Drillos som en tungvekter. Lite er mer latterlig enn en tungvekter som sjangler. La oss håpe sjanglinga er over - både på og utenfor banen. Flere av de

forventede Drillos-profil-ene har sviktet betenkelig