MER EFFEKTIV DOPJAKT:Tidene har forandret seg til det bedre etter Salt Lake OL 2002 da doplangerne fikk plassert sine salgstilbud på oppslagstavla ved siden av dopingkontrollen. FOTO: Arnt E. Folvik/Dagbladet.
MER EFFEKTIV DOPJAKT:Tidene har forandret seg til det bedre etter Salt Lake OL 2002 da doplangerne fikk plassert sine salgstilbud på oppslagstavla ved siden av dopingkontrollen. FOTO: Arnt E. Folvik/Dagbladet.Vis mer

Nå påvises det juks i nesten 1 av 100 prøver

Nye effektive norske kontrollmetoder blir brukt også internasjonalt.

EN ny tenkning rundt selve dopingjakten har gjort de norske prøvene stadig mer effektive. Mens antall prøver er gått ned, har det vært nesten en dobling i antall funn:

•• Nå fører nær en av 100 prøver til dopingstraff.

Historisk sett er det et svært høyt tall, og er årsaken til at også internasjonale dopingjegere nå tar etter de norske metodene.

BAKGRUNNEN for denne framgangen ligger et par år tilbake da Antidoping Norge fikk i stand et samarbeid med Norges Idrettshøyskole for å kartlegge hvilke idretter som hadde fysiologiske arbeidskrav som lett kunne manipuleres ved hjelp av doping. Eller enklere sagt:

•• Det gjaldt å finne de idrettene der det å dope seg ga størst gevinst.

Dette arbeidet ble fulgt opp med en forskyvning av prøveressursene mot spesielle grener. Dermed kunne for eksempel rundt 1 900 urinprøver i fjor gi hele 16 dopingdommer.

Til sammenligning gjennomførte den svært dopingbelastede russiske idretten 15 000 prøver i 2011, men kom likevel ikke over 100 saker.

DENNE NORSKE effektiviseringen førte til at flere idretter fikk et lettere prøveregime. Skihopperne forsvant for eksempel ut av meldepliktsystemet ganske enkelt fordi doping har så liten effekt i den idretten. På samme vis er den store fotballen blitt holdt utenfor, noe som gjør at det nå ikke er flere enn 140 norske toppidrettsutøvere som er omfattet av en daglig meldeplikt. Det er ikke nødvendig å vite hvor resten av de beste utøverne til enhver tid oppholder seg.

Internasjonalt sett er dette en interessant utvikling siden EU den siste tida har bedt europeisk idrett se nærmere på grunnlaget for å kontrollere alle de beste idrettsutøverne. Politikerne er opptatt av forholdet mellom overvåkning av enkeltmennesker og sannsynligheten for å avdekke noe ulovlig. Det er den sannsynligheten som økes radikalt ved å konsentrere ressursene om de typiske utholdenhets -og styrkeidrettene.

SNART vil også det internasjonale antidopingbyrået (WADA) gjennomgå kriteriene for å bli dømt for doping. Grunnlaget nå er enten å bruke ulovlige prestasjonsfremmende medikamenter, helseskadelige stoffer eller det å skade idrettens anseelse.

Omtrent halvparten av de norske dopingdommene gjelder helseskadelige stoffer da helst partydop som cannabis eller kokain. Dette er preparater som kan forsvinne fra forbudslistene hvis man ikke holder fast på idrettens tradisjonelle rolle som bærer av sunne samfunnsverdier.

Denne tenkningen har kjennetegnet norsk idrett, men kan bli presset internasjonalt fordi flere land mener det holder å avsløre kun prestasjonsfremmende dop..